Kongelig nasjonaldag

Linn Kristin: Mens Mette pakket, stresset og flyttet til hus på Konnerud, så jeg mitt snitt til å innvie utesesongen ved å rømme byen selveste 17.mai-helgen. Andreas og jeg lot penklærne forbli ustrøkne og tok turen ut til Langvann i Hurum.

I skogsområdene i Hurum forsvinner is og snø tidligere enn i Drammensmarka, så det er et flott område å starte tursesongen – ifølge Andreas, som allerede har vært ute flere helger etter påske. Jeg fikk min første egne fiskestang for to uker siden og har gledet meg enormt til å ta den i bruk. Det skulle vise seg å bli en glede av den kortvarige sorten.

Med god hjelp fra vår venninne Ally var planen å slå leir på en liten øy vi på  forhånd hadde sett oss ut på kartet. På vei ut til øya fikk jeg midlertidig padlefri for å teste den nye stanga. Jeg valgte en sluk og kastet ut én gang. Ikke så langt, vel og merke – det var uvant å kaste fra sittende posisjon i en kano. Jeg dro inn og kastet ut for andre gang. Ikke langt denne gang heller, og kort nok til at Andreas lurte på om det var noe galt med stanga. Han fikk dermed æren av å kaste det som skulle vise seg å bli stangas tredje og siste kast. Greit nok har han en kastearm av fluefiskersorten, men en ny fiskestang – uansett prisklasse – må tåle såpass.

Den gang ei. Stanga brakk tvers av. Jeg så ikke et snev av overlevelsesinstinkt der den hang slapt og døde i hendene mine. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg kunne takke meg selv som var så dum å ønske meg en billig teleskopstang i bursdagsgave. Det samme tenkte nok Andreas.

Men livet er for kort til å være langsur og heldigvis hadde Andreas med en slukstang jeg kunne låne.

Litt fisking fra øya ga uttelling. En vakker liten ørret på 200 gram beit på sluken og ble grillet over kveldsbålet. En liten smakebit på hver, akkompagnert av rødvin, bålos og innspurten av Grand Prix på medbrakt radio. Du verden så herlig det var å komme seg ut på tur igjen!

17. mai lå vi døsende i hver vår hengekøye. Andreas speidet etter vak, jeg tenkte på hvor deilig det var å feire Norges nasjonaldag døsende i en hengekøye.

Utpå dagen brøt Andreas Langvann-forbannelsen og tok en smellfeit ørret med flue. Vekten stoppet på intet mindre enn 600 gram og gjorde fluefisker´n fornøyd.

I løpet av turen traff vi kun på to andre turnytere, det vil si at det egentlig var de som traff på oss der de kom padlende i hver sin kajakk forbi øya mens vi slumret i hengekøyene. Jeg tror de var like fornøyde som oss med valget av aktivitet på nasjonaldagen.

Andreas ble fornøyd etter å ha lurt denne flotte ørreten på land.

Jeg ble minst like fornøyd med denne lille tassen, min første ørretfangst på egen hånd.

Utsikt fra leirplassen på øya.

Langvann, Hurum: