Varmt og vakkert på Vrangla

Linn Kristin: Sommerens varmeste helg så langt ble tilbrakt i Finnemarka. Resultatet ble ny personlig rekord i ørretvekt og antall kleggstikk.

Andreas og jeg hadde begge klart å holde den siste helgen i juni fri for avtaler. Dermed pakket vi turutstyret og dro til skogs. Med ny takgrind kunne Andreas sette opp kanoen dagen før. Det førte til både bedre plass i bilen og null ventetid for meg da vi kom fram til parkeringsplassen ved Urdevann.

Fra parkeringsplassen går det en bra grusvei inn til Vrangla, noe som er  praktisk når vi har med Ally på tur. Etter en halvtimes gange kunne vi sette kanoen på vannet, padle utover og glemme hverdagens trivialiteter. Nå var det kun oss og naturen – og et ukjent antall klegg og knott, viste det seg senere.Bryllup Lene & Lars 133

Vi slo leir på en av øyene på Vrangla. Vi har vært der før og det er en av de bedre leirplassene i nedre del av Finnemarka. Øya er ikke stor, så du kan fiske deg rundt den flere ganger i løpet av en dag. På den ene siden er det bålplass og fint å sette opp teltet.

DSC_0557

Andreas grep etter stanga med det samme vi kom fram. Jeg var sulten og fyrte opp stormkjøkkenet. Mens vi spiste butikkmiddagen jeg hadde laget så vi etter aktivitet på vannet, men det var sørgelige greier. Det var fortsatt tidlig kveld, og med opp mot tredve varmegrader var det noe i varmeste laget for ørreten også. Men hva gjør vel det? I stedet kunne vi underholde oss med kleggen som hadde funnet ut at det var kommet friskt blod til øya. Den reagerte ikke på myggmelk og det gjorde heller ikke knotten, som hadde sluttet seg til selskapet. Det var like greit å finne fram fiskeutstyret.DSC_0559

Sent på kvelden våknet ørreten til liv og Andreas ble ivrig. Han sto på den andre siden av øya så lenge at jeg ble nysgjerrig, og da jeg ruslet bort viste det seg at han nettopp hadde håvet inn en smellfeit og fin ørret på 650 gram! Fisken ble tatt på samme sted som 600-grammeren han tok forrige gang. Noe sier meg at det blir flere turer dit i år på han… Siden klokka hadde passert midnatt og vel så det, vi ikke var sultne og jeg var klar for skjønnhetssøvnen, ble ørreten spart til neste dag. Jeg var fredagstrøtt og sloknet momentant da jeg hadde lagt meg.

Lørdag morgen (rettere sagt formiddag) kjente jeg fra innsiden av teltduken at dette kom til å bli nok en varm dag. En rask dukkert var oppkvikkende før frokost. Ørreten Andreas tok kvelden før ble fortært og smakte aldeles nydelig. Etter en kopp kaffe pakket vi sakene våre og bega oss ut på neste etappe: Fra Vrangla til Langvann. Når vi først har padlet til enden av Vrangla er det kort vei til Langvann, men med hver vår tunge sekk, fiskestenger, kano og padleutstyr, kan det være litt kronglete. Særlig når vi denne gang hadde stekende sol og våre god venn, kleggen, med på lasset.Bryllup Lene & Lars 104

Andreas tok kanoen mot at jeg bar fiskestengene. En bra deal for meg. En tålmodighetsprøve for Andreas, som han besto ganske greit.

Vi padlet langs hele Langvann for å finne en egnet leirplass. Dem er det ikke mange av, hvis du, som oss, har noe mot å campe på sørøstsiden av vannet der det går høyspentmaster langs vannet.

Vi endte opp med å gå i land på nordsiden, ved leirplassen vi kjente fra før. Da overrasket Andreas stort, ved å BADE med det samme vi hadde fått kanoen på land. Sist gang noe lignende skjedde var på fjelltur i fjor sommer, men da mente han det var på grunn av tvang. Nå skjedde det ytterst frivillig og jeg ble mektig imponert, og inspirert nok til at jeg fikk meg en dukkert selv. Det er så forfriskende og ikke minst avkjølende å komme seg uti vannet når en er varm, klam og svett etter en tur!Bryllup Lene & Lars 126

Om kvelden padlet vi rundt vannet, Andreas padlet mens jeg fisket. Det vaket rundt oss med jevne mellomrom, men fisken lot seg ikke lure – inntil vi senket farten kraftig. Da, plutselig, kjente jeg det ristet velkjent i stanga og jeg kunne konstatere at vi hadde noe på kroken. Jeg turde ikke slippe jubelen løs før Andreas hadde fisken i håven. Det viste seg å være en ørret, heldigvis, og vekta stoppet på 350 gram. Ny pers! Jeg var stolt, Andreas var fornøyd og ørreten tok sine siste sprell.

Søndag lå vi og sløvet i skyggen. Med hver vår hengekøye og bok, utsikt over vannet og fugler som eneste støykilde, hadde vi ikke mye å klage på. Bortsett fra kleggen, selvsagt, som har sørget for mye kløe de siste dagene.

 

Bryllup Lene & Lars 120

 

DSC_0581

DSC_0582

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s