Årets første telttur

Linn Kristin: Vi var langt fra de eneste som benyttet oss av det nydelige vinterværet lørdag. Ved Eiksetra myldret det av glade og aktive barnefamilier, og nyoppkjørte skispor fristet mange ut i løypene. Andreas og jeg valgte truger og oppakning til en vinternatt i friluft.

Du trenger ikke å gå langt for å få gode friluftsopplevelser. Lørdag trasket vi den korte turen inn til Vrangen, og slo leir et stykke unna skiløypene. Før mørket kom sanket vi tørre kvister og tente bål.

I fjor sov vi en del under åpen himmel vinterstid. Denne gang valgte vi telt, for å sikre at vinternattdebutanten Frøken skulle holde seg rolig og varm gjennom natten.

Vi prøvde fiskelykken på isen søndag, men det var ingen ørret som ville bli dagens lunsj. Gode pilketips mottas gjerne!

Jeg anbefaler å ta en overnattingstur i marka nå i februar. Nå er dagene merkbart lengre også, så du rekker å få litt ut av dagen. Nedenfor ser du noen bilder fra vår tur sist helg.

God tur! 🙂

 

   

Årets første kanotur (tidelibom)

Linn Kristin: Fiske- og kanosesongen starter der isen forsvinner først. Det er ofte i den lavtliggende skogen i Hurum.

Siden vinteren ble kort og varmegradene kom raskt, var det naturlig å tenke at vårsesongen kunne begynne tidligere enn vanlig. Skjærtorsdag kjørte Andreas og jeg til Røskestadvannet i Hurum for å sjekke om isen var gått. Vi var såpass sikre at fiskekort ble kjøpt underveis, og vi fikk heldigvis nyte synet av isfritt skogstjern og kjenne på følelsen av årets første kast med fiskestanga.

1. påskedag var vi tilbake ved vannet. Denne gang med utstyr til det vi trodde ville bli årets første vårnatt i skogen. Jeg frydet meg ved tanken på å ha sesongens siste natt i den varme vintersoveposen min, og den ble faktisk god å ha!

Vi hadde kraftig motvind over Røskestadvannet, men god tid. Det var herlig å sitte i kanoen igjen, herlig å dra på tur med fiskestang. Vi slo leir mellom noen trær, i le for den sure vinden. Kveldens middag var oksekjøtt, løk og paprika i marinade, skåret opp hjemme og stekt på stormkjøkkenet med litt smør. Enkel og god turmat.

Det ble en kort kveld utendørs på grunn av vinden og temperaturen – det var for tørt til at vi kunne fyre opp et varmende bål. Faktisk var jeg takknemlig for at jeg hadde tatt med vinterposen, og ikke blitt fristet til å stue den bakerst i boden riktig ennå.

Morgenen etter våknet vi til regn:

Men Andreas kunne fortelle at det var sludd. Lykken da er å ha en kjæreste som gjør det som skal til for å kunne servere fersk kokekaffe på “senga”:-)

Sludd ble raskt til snø, så årets første vårtur ble litt vinterlig likevel. Men det var skjønt å få tatt en kanotur igjen, og vi koste oss som vanlig. Og Ally holdt koken.

 

P.S: Hvor Mette er for tiden? Hun gir omsorg til et framtidig nytt Inn i granskauen-medlem – i skrivende stund fire uker gammel – og drømmer om alle turene hun snart skal på:-)

God tur!

Bursdagsfeiring på Langvann

Den første julihelgen nøt vi ved Langvann i Finnemarka. Rett etter jobb fredag kjørte fire glade jenter – Mette, Linn Kristin, Frydil og Vega – opp til parkeringsplassen ved Urdevann. Det ble Vegas første helg i telt. Lite ante vel hun at debuten som Innigranskauen-medlem skulle bli både sølete og kjølig, men vi velger å tro at store mengder kos, godbiter og bursdagsfeiring veide opp for skitten pels.

Mot normalt holdt vi oss til samme leirplass begge netter. Den fineste teltplassen vekk fra høyspentmastene ved Langvann ligger på nord-vestsiden av vannet. Denne plassen er ganske populær, men var heldigvis ledig da vi kom fram fredag kveld. 

Bading fredag kveld. Vega var mer interessert i pinnen til Frydil enn sin egen, men de gamle er eldst…

Lørdag fylte Vega seks måneder. Når det er bursdagsfeiring i skogen vanker det noe ekstra til både to- og firbente.

Bursdagsbikkja lurte nok på hva vi drev med, men etter å ha ventet tålmodig (og fått hjelp til å blåse ut lysene) var det tid for leverpostei-kake. Den falt i smak!

Dette er en av de roligste helgene vi har hatt i marka, og det var nydelig å bare slappe av, fiske, rusle turer og nyte naturen i velkjente omgivelser.

Vegas første Innigranskauen-tur ble grundig dokumentert. Her er et knippe bilder av den flotte frøkna.

Uvant å måtte ligge rett på bakken, men det gikk fint det også.

Vi fikk litt regn i løpet av helgen, så tarpen var kjekk å ha. Da vi slo den opp skjønte ikke Vega hva som skjedde, så hun la seg først oppå – og deretter like godt inni den.

En av mange kosestunder.

Over: Fortsatt ganske ren og fin i pelsen. En liten hvil på lånt liggeunderlag gjør seg når en har lekt seg sliten.

Under: Møkkete og utkjørt. Sånn ser en fornøyd hund ut etter en helg i skogen.

God tur!

Verken fugl eller fisk

Vi måtte prøve å få med oss orrfuglens våryre leik i år også. En maihelg i marka er uansett aldri feil, men det gir en ekstra spenning å vite at vi har mulighet til å oppleve leik på turen.

Denne gang var alle søstrene med; Runa, Mette og Linn Kristin, i tillegg til Andreas og Frydil. Vi startet ved Landfalltjern fredag og satte kursen mot Skimten.

Lavt blodsukker hos flere førte til at vi stoppet ved Skimtvannet og laget middag. Etterpå gikk vi rundt vannet og sørover, for å slå leir ved en myr vi hadde fått tips om.

Det er mulig vi generelt er dårlige på nattevåk, men vi skylder på at vi var fredagsslitne og trengte søvn; alle forsov seg i hvert fall til grålysningen, og alle hørte orrfuglens spill halvveis i søvne. Om vi hadde sett leik hvis vi hadde vært våkne og tittet ut får vi (heldigvis) aldri vite.

Altså: Ingen fugl.

Til høyre: God stemning i teltet til Runa og Mette fredag kveld.

Lørdag formiddag gikk turen innom Tverken, der vi skrapte sammen nok penger til at vi fikk en etterlengtet kopp kaffe hver (“noen” hadde glemt å pakke med denne nødvendigheten til turen). Så skilte vi lag fordi Runa måtte tilbake til byen. Andreas, Linn Kristin og Frydil tok turen til Goliaten, mens Mette kjørte Runa til toget (og skulle kjøpe med kaffe på vei opp igjen).

Ved Goliaten var det som alltid flott. Andreas var raskt i gang med å speide etter liv i vannet, men det er for tidlig på året ennå – vannet var iskaldt og ørreten holdt seg i ro.

Altså: Ingen fisk heller.

Mette kom tilbake (og hadde glemt å kjøpe kaffe, men i stedet skaffet tre pils og sjokolade).

Vi har en lang fiskesesong foran oss, så i stedet for å gråte over dårlig fangst, nøt vi livet ved Goliaten og planla kommende turer. Og fisket litt til, for opplevelsens og sikkerhets skyld.

Helgen oppsummert: Ingen fugl og ingen fisk, men en herlig tur og start på sommersesongen!

Her er flere bilder:

God tursesong!

P.S: Har du gode tips angående orr- eller tiurleik hører vi gjerne fra deg:-)

Sol og regn og latter og sang

Tre kjærestepar + to firbente jenter = åtte gode turkamerater!

Fellesturen vi snakket om i vinter ble gjennomført sist helg, og det med suksess. Vi brukte bloggen til Andreas til å planlegge og organisere pakking og handling, og avtalte Eiksetra som møtested. Vi hadde ikke bestemt rute på forhånd. Målet med denne turen var ikke å gå langt, men å være på tur sammen. Halvor, Mette, Linn Kristin, Andreas, Anders, Mette, Frydil og Kaos.

I knallvær gikk vi fra Eiksetra til Vrangen og fant en flott leirplass ved vannet. Nye og gamle telt ble slått opp i myk lyng på bulkete underlag, og ganske raskt var to stormkjøkken i gang med middagen som smakte fortreffelig. Kaos hadde båret med seg rødsprit i kløven sin og fikk en velfortjent godbit.

Noen er mer ivrige badere enn andre, og på en varm dag i skogen kan gruppepress være avkjølende!

Det er fantastisk å sove ute i telt, og vi sov godt og lenge. Før vi pakket sammen lørdag formiddag koste vi oss med kaffekoking, frokostspising, morgenbading og nyttesløs fisking.

Videre gikk turen fra Vrangen innom Solvang og nordover, og etter Grunnvannet valgte vi blåmerket løype inn til Lelangen.

Langs Lelangen er det flere fine leirplasser, og vi valgte en ypperlig plass på en odde på nordenden. Det var vrient å finne flatt underlag til tre telt, men andre forhold som kveldssol og fiskemuligheter veide opp.

Vi hadde skitt fiske, men mye lykke på denne turen.

Seljefløytmekking og skrøner fra turkoppen:

På søndag kom regnet vi manglet for en perfekt tur. En tarp reddet frokostidyllen!

Under til høyre: En artig observasjon ved Vrangen. Maur frakter en levende klegg og klarer å forhindre at den flyr av gårde. Imponerende! Der ble vi spart for et stikk:-)

Det er deilig å være på tur i regn også, alt vær har sine gode sider. Vi kom våte, men fornøyde, fram til Eiksetra igjen søndag ettermiddag. Hjemme ventet tørk av utstyr og klær, en velfortjent dusj for noen og en kurv for andre.

Tusen takk for en minnerik tur!

På høye hæler i Finnemarka

Dokkaløypa i Vikersund er et utgangspunkt for turer i Finnemarka vi har brukt flere ganger – mye fordi turen opp Dokka i seg selv er så fin. Fra toppen går det merkede løyper til Sandtjern og Breiliflaka, og tvers over naturreservatet til Lier. Det er også et fint utgangspunkt for å gå til Hovlandsfjell.

Dokkaløypa går parallelt med slalombakken i Vikersund, fra Tyrifjord Hotell til Utsikten og Hvalsdammen, som kan lokke med et friskt bad og ørretfiske.

For å utnytte den varme sesongens friluftsliv må vi gi avkall på en del sommerfestligheter, men på en av helgeturene denne sommeren så vi muligheten for en kombinasjon.

Vi skulle ha en teltfri helg ved Hvalsdammen fordi vi fikk låne den flotte hytta Helgeroa av Anne og Helge, og Grete med venner skulle på bryggedans på Tyrifjord Hotell. Da hun inviterte oss med var det duket for en perfekt helg. I pose og sekk, som en kaller det.

Parfyme og stiletthæler ble pakket sammen med turutstyret, og sammen med forventningene om ørret på kroken og en helg i friluft hadde vi forhåpninger om å bli bydd opp til dans..

..og det ble vi!

Her har vi nettopp løpt ned Dokkaløypa i kjole og løpesko, sekk på ryggen og hvitvin i hånda. Noen minutter senere var løpeskoene byttet ut med stiletthæler, flasken var tom og sekkene lå trygt bevart i et kratt med brennesle.

Noen timer senere: Fornøyde gikk vi løs på Dokkaløypa i måneskinn, sus og dus.

Det var veldig godt å komme opp til toppen og vite at resten av helgen skulle vi gjøre det vi kan; nemlig nyte naturen i gode sko..

Vi så lite til ørreten lørdag, men nøt den stille sommerkvelden – og søndagen ute i nydelig terreng.

Perler på en sti

I juni er det viktig for oss å være mest mulig ute i skogen. Det er starten på sommeren og alt det herlige vi har sett fram til så lenge, fisken er aktiv, været er bra og skogen syder av lyder og liv.

Den første junihelgen skulle vi inn med litt forsyninger til Andreas, som da var midt i en 14-dagers tur i Finnemarka. Avtalen var å treffe ham ved Dammyrdammen fredag kveld, dele leirplass den natten og gå hver vår vei igjen lørdag. Ruta ble derfor planlagt med det som utgangspunkt.

Vi har aldri vært ved Dammyrdammen før og fikk derfor en positiv overraskelse da vi kom fram. Dette var utsikten vår fredag kveld:

For Linn Kristin var det selvsagt kjærkomment å treffe Andreas den ene dagen i løpet av hans månedslange ekspedisjon i friluft. Han satte pris på Mettes hjemmelagde gryterett og bananbrød, den ene fredagspilsen vi hadde med og litt sjokolade til den neste uka ute i naturen.

Lørdag våknet vi til sol og vind. Andreas skulle i retning Hovlandsfjellet, mens vi jentene fulgte Tverrelva nordover. Da vi traff den blåmerkede stien som går på tvers av marka tok vi østover mot Lier. Denne stien er vi så glad i, ruta er full av naturperler og du må stoppe opp rett som det er og bare nyte! Lyngtepper, småbjørk og luftig utsyn over uberørt natur mater sansene.

Lørdag kveld tilbragte vi ved Damtjern i Øverskogen. Mette fikk sin første ørret på ny fiskestang og ble særdeles fornøyd. Ellers var det som vanlig god underholdning å observere de firbente Frydil og Kaos mens vi fisket – hvert kast er like spennende, og får vi fisk er det armer og bein, haler og poter i et kaotisk virvar.

Søndag ble planen om å finne Trolldalen sørover mot Kanada brått endret, da en sort huggorm sørget for dramatiske og slitsomme opplevelser. Men det er en egen historie:-)

Noen flere bilder fra turen:

Skogens ro

Endelig er sommersesongen for friluftsliv i gang! Det er varmegrader døgnet rundt mens insekter klekkkes, fugleungene lærer å fly, myggen svermer og ørreten spretter.

Vi tok en kosehelg på Goliaten som er en av Finnemarkas perler, og testet fiskestang, telt og turutstyr før sommerens turer. Det vil si at vi hele helgen nøt det naturen hadde å by på; og det var storslagent! Frisk luft 24 timer i døgnet. Synet, lyden og lukten av skog og tjern. Kokekaffe på stormkjøkken, myggroll-on, Frydil i lyngen og morgendugg på teltduken. Det blir nok en god sommer:)

 

Kortreist middag:

 

 

Fredagskos i skogens ro..

 

God tursommer!

Jaktprat

De fem siste helgene har vi reist til fjells med bilen full av turutstyr, hagler og håp. Tre ferske småviltjegere skulle til skogs i guds frie natur for å skyte på røy og tiur.

Destinasjon: Hytta i Skirvedalen. Mål: Gode opplevelser og fugl i sekken. Resultat: Flere gode viltmiddager på bordet, takket være velassorterte matbutikker.

I sommer har vi støkket fugl på stort sett alle turer. Tiur, røy og orrfugl har vært flotte syn i Finnemarka og skapt forhåpninger om selvskutt viltmiddag i løpet av høsten.

Vi ante uråd allerede første jakthelg. Det var ikke mer enn to uker siden vi hadde opplevd knallvær og bading i Valdres. Så våknet vi til full vinter:

I løpet av de fem helgene vi jaktet så vi noen kråker, ender og nøtteskriker. Og to orrfugler. Orrfuglene så vi den siste dagen, den siste helgen, noen timer før vi tok farvel med jakta for i år. Fuglene flakset opp på skuddhold og sikten var fri. Et fantastisk syn! Det eneste som manglet var at vi befant oss innenfor jaktterrenget og hadde med oss hagler. Skogsfuglene har en freidig form for humor.

Selv om ikke fryseboksen ble full i år kan vi ikke påstå annet enn at vi har hatt flotte turer og naturopplevelser. Oktober er lavsesong i fjellet, den flotteste delen av høsten er over og vinteren ligger foran oss. Det å få være ute hver helg denne tiden gjør at vi strekker sesongen uten ski lenger, vi får utnyttet dagslyset og opplevd skiftningene i været. Dessuten: pølsegrilling over bål, god mat, rødvin, fyr på peisen, trivelig selskap og spennende turer med alle sanser på vidt gap? Det får ikke hjelpe at fuglene ler av oss.

Et knippe bilder fra turene:

 

 

 

Er du erfaren småviltjeger og har tips til vinterjakta? Vi hører gjerne fra deg.

Se også Andreas sin oppsummering av høstjakta.

Gutter jakter, jenter filer negler

Det er gøy med friluftsliv og det er gøy å lese om friluftsliv. Kamille er et av Norges største kvinneblader, men ikke kjent for å skrive mest om opplevelser i villmarka. Stor var derfor overraskelsen, i positiv forstand, da Kamille i siste utgave hadde laget en reportasje om jakt! Ikke om jakten etter siste mote eller problemfri hud, men om jakten etter flott natur, friluftsopplevelser og skogens konge.

Reportasjen var godt skrevet, det var absolutt ikke noe i veien med journalistpennen. Det som er pussig er at Kamille tror det bare er gutter som driver med jakt og friluftsliv.

Den kvinnelige journalisten ble med et mannlig jaktlag på tur. Hun ble båret over bekken og fulgt på do. Mannfolka fikk vært “mye mann”.

Avslutningen på jaktsaken i Kamille lyder slik:

Her jeg ligger er i alle fall én ting tindrende klar: Vi jenter burde også ha en slik årlig tradisjon – hvor vi er ute hele dagen, spiser og drikker godt, forteller skrøner, driter hverandre litt ut og sitter oppe og prater til langt på natt. For gutta er jakten påskuddet og bonusen. Samholdet, koielivet og gleden over naturen, er drivkraften.

Vel. Kamillejournalistene er tydeligvis ikke av de mest turglade, men de må da kjenne noen som kan fortelle dem at dette er smått misvisende? Hvis ikke kan vi slippe følgende bombe:

Jenter jakter. Jenter drar på tur med andre jenter. Jenter liker også friluftsliv. Og vi er mange.

Kjære Kamille: Skildringen av turen er fin, men siden dere er et jenteblad ønsker vi oss friluftsreportasjer der dere har som utgangspunkt at vi jenter ikke bare sitter hjemme og filer negler. Hva med en fast villmarksspalte? Det er mye spennende stoff å ta av.

Foto: Skjermdump fra kamille.no

Nettsaken om jaktlagets kjærester, de såkalte jaktenkene: Damer om elgjakt