Årets første telttur

Linn Kristin: Vi var langt fra de eneste som benyttet oss av det nydelige vinterværet lørdag. Ved Eiksetra myldret det av glade og aktive barnefamilier, og nyoppkjørte skispor fristet mange ut i løypene. Andreas og jeg valgte truger og oppakning til en vinternatt i friluft.

Du trenger ikke å gå langt for å få gode friluftsopplevelser. Lørdag trasket vi den korte turen inn til Vrangen, og slo leir et stykke unna skiløypene. Før mørket kom sanket vi tørre kvister og tente bål.

I fjor sov vi en del under åpen himmel vinterstid. Denne gang valgte vi telt, for å sikre at vinternattdebutanten Frøken skulle holde seg rolig og varm gjennom natten.

Vi prøvde fiskelykken på isen søndag, men det var ingen ørret som ville bli dagens lunsj. Gode pilketips mottas gjerne!

Jeg anbefaler å ta en overnattingstur i marka nå i februar. Nå er dagene merkbart lengre også, så du rekker å få litt ut av dagen. Nedenfor ser du noen bilder fra vår tur sist helg.

God tur! 🙂

 

   

Oktobertur til Vrangla

Mette har levd i ammetåke i over et halvt år, så det var på tide med en skikkelig innigranskauen-tur igjen, med både Mette, Linn Kristin og det nye firbente medlemmet Frøken.

Vi hadde ikke mål om å gå så langt. En natt i telt og en fin tur sammen var alt vi ønsket oss. Det høljregnet hele lørdag, så vi startet fra Urdevann i øsende regn, og gikk til den faste leirplassen vår ved Vrangla.

 

 

 

Over: Mette nyter utsikten og følelsen av sekk på ryggen.

Under: Rufsete oktobervær med dertil søkkvåt skogbunn.

Det var en sur kveld, rent værmessig, så etter å ha inntatt middag under tarpen, ble lørdagskvelden tilbragt i teltet. Til tross for en kjølig natt og hardt underlag, sov Mette bedre og lenger enn på mange måneder. Og Frøken koste seg glugg med å få tilbringe natta sammen med flokken.

Søndag våknet vi til lukten og lyden av bål. Bare 100 meter unna sto en elgjeger på post, så det var greit å gå en tur innom og gjøre seg til kjenne – for sikkerhets skyld. I løpet av natten hadde striregnet stoppet, og vi kunne nyte en klar og kald morgen, med solstreif til kokekaffen og havregrøten.

   

Vi var ved leirplassen hele formiddagen, før vi pakket sammen søkkvått telt og utstyr og gikk tilbake til parkeringsplassen ved Urdevann. Det var nydelig å ha fått til en telttur sammen igjen!

Her er flere bilder fra turen, alle bilder med vann er fra Vrangla:

,

På vei fra Langvann til Urdevann, gikk vi i ferske elgspor i ca en kilometer.

 

 

Nyt naturen i førjulstida. God tur! 🙂

Frøkens første friluftssesong

Linn Kristin: Helgen etter påske flyttet jaktlabradoren Frøken inn til oss, og vi fikk et firbent familiemedlem og en ny turkamerat. I en alder av fem måneder har hun rukket å være med på både fiske-, kano-, telt-, hytte- og fjellturer. Her er bilder fra Frøkens første turer.

Frøken kommer fra de dype skoger i Drangedal. Hun ble født av Wilja og fikk en flott start på livet hos henne, matmor Elisabeth med mann og barn, 10 valpesøsken og fem katter. Bildet over er tatt av Ole-Jonny Karlstrøm.

Fjellgeita

Frøkens første fjelltur gikk til toppen av Høgdefjell (1055 moh) i Sør-Aurdal i Valdres. Hun har vært på denne turen flere ganger allerede og kommer til å bli lommekjent i området. Hu hei, kor er det vel friskt og lett oppå fjellet, oppå fjellet!

Vakspeideren

For en retriever er det ikke så enkelt å sitte stille når noen kaster ting. Dessuten er det så spennende når det plutselig kommer noe sprellende opp fra vannet! Frøken stakk til skogs med den første ørreten Andreas introduserte henne for, men hun blir stadig flinkere til å beherske seg.

Hun har lært å speide etter vak.

 

 

Kano-maskoten

Frøken var ikke gamle jenta da hun fikk være med på sin første kanotur. Det var litt skummelt i begynnelsen, men med litt tørrtrening på land og forsiktig start, gikk det veldig bra å ha henne med på en kort tur på Langvann i Hurum. Senere vil hun sikkert svømme ved siden av kanoen i stedet for å sitte oppi sammen med oss.

Teltliv

Hun fikk nesten bakoversveis da hun fikk lov til å komme inn i teltet sammen med resten av flokken; dette var nytt! Da Andreas pakket henne inn i en sovepose så hun skeptisk ut et lite sekund, før hun frydefullt sovnet – og ble liggende hele kvelden og natten uten å flytte seg en meter.

  

Frøken er hittil en godværsentusiast, og er som lykkeligst når hun får løpe rundt i tørt terreng. Hvis vi stopper opp mens regnet høljer ned, ser hun slik ut:

Hvis derimot sola skinner, er det kjempestas å ligge og tygge på en pinne.

Frøken har vært på turer med blant andre Frydil:

…og Vega:

Hun har samlet mot og krysset enorme elver…

…gått på klopper over de våteste myrene…

…lært seg å sitte mens hun blir fotografert…

…og til å “bli”:

Med lang sporline flakser hun over myrer og fjellknauser…

…og mens vi fisker går det an å ta seg en pust i bakken.

Det er trygt og godt å følge etter de som er kjent i området…

…og fryktelig kjedelig å være med på selvportrett!

Etter en fin tur er det viktig å hvile ordentlig ut og samle krefter til neste eventyr.

God tur! 🙂