Turglede i bokform

Vi har vært med på å lage turbok! «På tur i Buskerud» ble lansert i forrige uke. Mellom permene ligger 67 flotte turer, klare til å inspirere deg ut på tur.

Det er de tre turistforeningene i Buskerud som, i samarbeid med Forlaget Tom & Tom, har laget og utgitt boka. Mer enn 30 lokale forfattere har skrevet turene. I boka finner du turer på ski, i kajakk, til fots, i klatresele og på sykkel. Alle sesonger er med – og alle de 21 kommunene i fylket. Les om boka og forfatterne på DOTs nettsider.

Våre bidrag i boka har vært at Mette har skrevet saken «Fra fjord til fjord i Finnemarka», på telttur fra Vikersund til Lier. Linn Kristin har sittet i bokkomiteen og i tillegg skrevet et par av sakene, blant annet fra Strømsåsrunden. Dessuten har vår medvandrer Andreas gått kyststien i Hurum, overnattet på stranda, fisket og plukket blåskjell. Blant de andre turene i boka har vi allerede funnet mange vi har lyst til å prøve selv, så vi har mye bra natur og turliv i vente også de kommende årene.

Vi håper selvsagt at boka havner under mange juletrær i år. Løp og kjøp – og god tur! 🙂

Årets første kanotur (tidelibom)

Linn Kristin: Fiske- og kanosesongen starter der isen forsvinner først. Det er ofte i den lavtliggende skogen i Hurum.

Siden vinteren ble kort og varmegradene kom raskt, var det naturlig å tenke at vårsesongen kunne begynne tidligere enn vanlig. Skjærtorsdag kjørte Andreas og jeg til Røskestadvannet i Hurum for å sjekke om isen var gått. Vi var såpass sikre at fiskekort ble kjøpt underveis, og vi fikk heldigvis nyte synet av isfritt skogstjern og kjenne på følelsen av årets første kast med fiskestanga.

1. påskedag var vi tilbake ved vannet. Denne gang med utstyr til det vi trodde ville bli årets første vårnatt i skogen. Jeg frydet meg ved tanken på å ha sesongens siste natt i den varme vintersoveposen min, og den ble faktisk god å ha!

Vi hadde kraftig motvind over Røskestadvannet, men god tid. Det var herlig å sitte i kanoen igjen, herlig å dra på tur med fiskestang. Vi slo leir mellom noen trær, i le for den sure vinden. Kveldens middag var oksekjøtt, løk og paprika i marinade, skåret opp hjemme og stekt på stormkjøkkenet med litt smør. Enkel og god turmat.

Det ble en kort kveld utendørs på grunn av vinden og temperaturen – det var for tørt til at vi kunne fyre opp et varmende bål. Faktisk var jeg takknemlig for at jeg hadde tatt med vinterposen, og ikke blitt fristet til å stue den bakerst i boden riktig ennå.

Morgenen etter våknet vi til regn:

Men Andreas kunne fortelle at det var sludd. Lykken da er å ha en kjæreste som gjør det som skal til for å kunne servere fersk kokekaffe på “senga”:-)

Sludd ble raskt til snø, så årets første vårtur ble litt vinterlig likevel. Men det var skjønt å få tatt en kanotur igjen, og vi koste oss som vanlig. Og Ally holdt koken.

 

P.S: Hvor Mette er for tiden? Hun gir omsorg til et framtidig nytt Inn i granskauen-medlem – i skrivende stund fire uker gammel – og drømmer om alle turene hun snart skal på:-)

God tur!

Kongelig nasjonaldag

Linn Kristin: Mens Mette pakket, stresset og flyttet til hus på Konnerud, så jeg mitt snitt til å innvie utesesongen ved å rømme byen selveste 17.mai-helgen. Andreas og jeg lot penklærne forbli ustrøkne og tok turen ut til Langvann i Hurum.

I skogsområdene i Hurum forsvinner is og snø tidligere enn i Drammensmarka, så det er et flott område å starte tursesongen – ifølge Andreas, som allerede har vært ute flere helger etter påske. Jeg fikk min første egne fiskestang for to uker siden og har gledet meg enormt til å ta den i bruk. Det skulle vise seg å bli en glede av den kortvarige sorten.

Med god hjelp fra vår venninne Ally var planen å slå leir på en liten øy vi på  forhånd hadde sett oss ut på kartet. På vei ut til øya fikk jeg midlertidig padlefri for å teste den nye stanga. Jeg valgte en sluk og kastet ut én gang. Ikke så langt, vel og merke – det var uvant å kaste fra sittende posisjon i en kano. Jeg dro inn og kastet ut for andre gang. Ikke langt denne gang heller, og kort nok til at Andreas lurte på om det var noe galt med stanga. Han fikk dermed æren av å kaste det som skulle vise seg å bli stangas tredje og siste kast. Greit nok har han en kastearm av fluefiskersorten, men en ny fiskestang – uansett prisklasse – må tåle såpass.

Den gang ei. Stanga brakk tvers av. Jeg så ikke et snev av overlevelsesinstinkt der den hang slapt og døde i hendene mine. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg kunne takke meg selv som var så dum å ønske meg en billig teleskopstang i bursdagsgave. Det samme tenkte nok Andreas.

Men livet er for kort til å være langsur og heldigvis hadde Andreas med en slukstang jeg kunne låne.

Litt fisking fra øya ga uttelling. En vakker liten ørret på 200 gram beit på sluken og ble grillet over kveldsbålet. En liten smakebit på hver, akkompagnert av rødvin, bålos og innspurten av Grand Prix på medbrakt radio. Du verden så herlig det var å komme seg ut på tur igjen!

17. mai lå vi døsende i hver vår hengekøye. Andreas speidet etter vak, jeg tenkte på hvor deilig det var å feire Norges nasjonaldag døsende i en hengekøye.

Utpå dagen brøt Andreas Langvann-forbannelsen og tok en smellfeit ørret med flue. Vekten stoppet på intet mindre enn 600 gram og gjorde fluefisker´n fornøyd.

I løpet av turen traff vi kun på to andre turnytere, det vil si at det egentlig var de som traff på oss der de kom padlende i hver sin kajakk forbi øya mens vi slumret i hengekøyene. Jeg tror de var like fornøyde som oss med valget av aktivitet på nasjonaldagen.

Andreas ble fornøyd etter å ha lurt denne flotte ørreten på land.

Jeg ble minst like fornøyd med denne lille tassen, min første ørretfangst på egen hånd.

Utsikt fra leirplassen på øya.

Langvann, Hurum: