13/07/2011 av Inn i granskauen

Bursdagsfeiring på Langvann

Den første julihelgen nøt vi ved Langvann i Finnemarka. Rett etter jobb fredag kjørte fire glade jenter – Mette, Linn Kristin, Frydil og Vega – opp til parkeringsplassen ved Urdevann. Det ble Vegas første helg i telt. Lite ante vel hun at debuten som Innigranskauen-medlem skulle bli både sølete og kjølig, men vi velger å tro at store mengder kos, godbiter og bursdagsfeiring veide opp for skitten pels.

Mot normalt holdt vi oss til samme leirplass begge netter. Den fineste teltplassen vekk fra høyspentmastene ved Langvann ligger på nord-vestsiden av vannet. Denne plassen er ganske populær, men var heldigvis ledig da vi kom fram fredag kveld.

Bading fredag kveld. Vega var mer interessert i pinnen til Frydil enn sin egen, men de gamle er eldst…

Lørdag fylte Vega seks måneder. Når det er bursdagsfeiring i skogen vanker det noe ekstra til både to- og firbente.

Bursdagsbikkja lurte nok på hva vi drev med, men etter å ha ventet tålmodig (og fått hjelp til å blåse ut lysene) var det tid for leverpostei-kake. Den falt i smak!

Dette er en av de roligste helgene vi har hatt i marka, og det var nydelig å bare slappe av, fiske, rusle turer og nyte naturen i velkjente omgivelser.

Vegas første Innigranskauen-tur ble grundig dokumentert. Her er et knippe bilder av den flotte frøkna.

Uvant å måtte ligge rett på bakken, men det gikk fint det også.

Vi fikk litt regn i løpet av helgen, så tarpen var kjekk å ha. Da vi slo den opp skjønte ikke Vega hva som skjedde, så hun la seg først oppå – og deretter like godt inni den.

En av mange kosestunder.

Over: Fortsatt ganske ren og fin i pelsen. En liten hvil på lånt liggeunderlag gjør seg når en har lekt seg sliten.

Under: Møkkete og utkjørt. Sånn ser en fornøyd hund ut etter en helg i skogen.

God tur!

12/05/2011 av Inn i granskauen

Verken fugl eller fisk

Vi måtte prøve å få med oss orrfuglens våryre leik i år også. En maihelg i marka er uansett aldri feil, men det gir en ekstra spenning å vite at vi har mulighet til å oppleve leik på turen.

Denne gang var alle søstrene med; Runa, Mette og Linn Kristin, i tillegg til Andreas og Frydil. Vi startet ved Landfalltjern fredag og satte kursen mot Skimten.

Lavt blodsukker hos flere førte til at vi stoppet ved Skimtvannet og laget middag. Etterpå gikk vi rundt vannet og sørover, for å slå leir ved en myr vi hadde fått tips om.

Det er mulig vi generelt er dårlige på nattevåk, men vi skylder på at vi var fredagsslitne og trengte søvn; alle forsov seg i hvert fall til grålysningen, og alle hørte orrfuglens spill halvveis i søvne. Om vi hadde sett leik hvis vi hadde vært våkne og tittet ut får vi (heldigvis) aldri vite.

Altså: Ingen fugl.

Til høyre: God stemning i teltet til Runa og Mette fredag kveld.

Lørdag formiddag gikk turen innom Tverken, der vi skrapte sammen nok penger til at vi fikk en etterlengtet kopp kaffe hver (“noen” hadde glemt å pakke med denne nødvendigheten til turen). Så skilte vi lag fordi Runa måtte tilbake til byen. Andreas, Linn Kristin og Frydil tok turen til Goliaten, mens Mette kjørte Runa til toget (og skulle kjøpe med kaffe på vei opp igjen).

Ved Goliaten var det som alltid flott. Andreas var raskt i gang med å speide etter liv i vannet, men det er for tidlig på året ennå – vannet var iskaldt og ørreten holdt seg i ro.

Altså: Ingen fisk heller.

Mette kom tilbake (og hadde glemt å kjøpe kaffe, men i stedet skaffet tre pils og sjokolade).

Vi har en lang fiskesesong foran oss, så i stedet for å gråte over dårlig fangst, nøt vi livet ved Goliaten og planla kommende turer. Og fisket litt til, for opplevelsens og sikkerhets skyld.

Helgen oppsummert: Ingen fugl og ingen fisk, men en herlig tur og start på sommersesongen!

Her er flere bilder:

God tursesong!

P.S: Har du gode tips angående orr- eller tiurleik hører vi gjerne fra deg:-)

09/05/2011 av Inn i granskauen

Sommersesongen er i gang!

Nå er det tid for å børste støv av stormkjøkkenet og ta fram fiskestanga. Det er en fryd å pakke kart, kompass og telt igjen, forventningene til årets tursesong er mange og store.

Temperaturen om natta er såpass god at en kan bruke vanlig tresesongs sovepose nå. Det er tørt og fint i skogen – det betyr komfort, men også ekstra varsomhet med ild.

Våren skifter til sommer og marka yrer av liv. Dagene nå er fantastiske i skogen. Vi er godt i gang med tursesongen og skal holde bloggen oppdatert med oplevelsene vi får.

Først på programmet står tiurleik!

Følg med og nyt friluftslivet:)

05/04/2011 av Inn i granskauen

En himmel full av stjerner…

Mette: I to netter kikket jeg opp på Karlsvogna og drømte meg bort i stjernebildene, og våknet til en ny verden med dagslys og sol i horisonten.

Den siste helga i mars, i en årstid med både vinter og vår, ble en minnerik naturopplevelse. Fredag ettermiddag startet Camilla og jeg sammen med de firbente Brakar og Luna fra Breilihytta for å nyte en helg med friluftslliv på langrennski i Finnemarka.

Camilla påstod at telt var unødvendig, men jeg fikk lov til å ta det med for sikkerhets skyld.

Teltet ble ikke brukt.

Forrige vinternatt sov jeg i telt og det var kaldt. Denne helgen sov jeg under åpen himmel og det var kaldt, men veldig trivelig. Å være på helgetur i oppholdsvær om vinteren var faktisk like greit som å være på helgetur i oppholdsvær om sommeren.

Vi sjekket hvor det var oppkjørte løyper og hva vi burde pakke med av smøring på bloggen Skiføret i Drammensmarka, og kart over området fant vi her.

Etter å ha samlet ved til bålet og granbar til liggeunderlag, smeltet snø til drikke og rigget til klær, sovepose og lykt til natta, er det bare å nyte vinterkvelden.

Og vinterkvelden er fin! Skogens ro blir enda stillere i tussmørket.

Å ligge pakket inn i dun og ull og kjenne etter på hvor kaldt det er, lure på om natta skal bli kaldere eller mildere og romstere litt rundt i soveposen for å finne en litt mindre vond stilling å ligge i, våkne av at det iser i panna og snurpe igjen posen litt mer til det bare er en liten glippe å kikke ut av på stjernene og drømme om at stjerneskudd bringer lykke; det er å nyte friluftslivet.

Hakkespetten er en ivrig morgenfugl og dens trommelyd er ikke verst å våkne til.

En morgenstund med Brakar var en heller ikke en verst start på dagen.

Friluftslivet resten av året sørget for sopp, einerbær og tyttebær til kveldskosen, og snø blir til ypperlig frokostkaffe!

Det er fortsatt snø i marka og gode muligheter for å oppleve vinteren litt til. Nå er naturen i forandring og våkner til live. Ta med naturvett ut og nyt våren!

04/02/2011 av Inn i granskauen

Opplev marka på truger

Har du aldri vært på trugetur har du gått glipp av en skikkelig flott naturopplevelse. Vi anbefaler derfor at du snarest mulig låner eller anskaffer deg et par, og legger ut på tur.

Noe av det fantastiske med truger er at du verken trenger å planlegge ruta på forhånd eller følge stiene. Du kan vandre rundt i urørt vinterlandskap og nyte stillheten.

Hvert skritt du tar er det du selv som bestemmer retningen på, avhengig av om du vil følge sollyset, dyrespor, lyder eller en bestemt rute. Det gir en deilig frihetsfølelse å ikke måtte følge stier og oppkjørte løyper.

For å få glede av en tur på truger trenger du ingen andre ferdigheter enn å kunne gå. Du kan tusle sakte av gårde hvis du vil ha ro og fokusere på å nyte naturen. Er du klar for høy puls er løping med truger i løssnø utrolig gøy og slitsomt. Topptur med truger på beina er virkelig noe vi anbefaler – truger egner seg både i skogen og til fjells.

Tips: Prøv en av markas sommerruter på truger. Følg merkingen på trærne og opplev kjære områder i vinterlig layout. Anbefales!

Les også: Slik velger du riktig truge (ekstern lenke)

God trugetur!

31/01/2011 av Inn i granskauen

Derfor bør du droppe lysløypa

Om sommeren kan du gå i dagevis i marka uten å møte folk. Vel og merke hvis du holder deg et stykke unna parkeringsplasser og nystekte vafler.

Om vinteren fører snødekket til at vi går vi i flokk. Løypekjørerne gjør en fantastisk jobb og sørger for at du kan lange ut på ski i lysløypene, kilometer etter kilometer. På turen treffer du både trivelige turfolk, ivrige mosjonister og en og annen småsint herre i kondomdress. Det er fint med tilrettelagte forhold, men også deilig å oppleve å ha marka for seg selv. Da må du ut av lysløypa.

Vi anbefaler stitråkking. Opplev en deilig vintertur i naturen der løypemaskiner og kondomdresser ikke eksisterer. Overalt i marka er det andre folk og dyr som har trasket før deg og dermed brøytet vei.

Slik får du marka for deg selv: La skiene være igjen hjemme og ta på deg fjellstøvler eller andre grove tursko. Følg lysløypa til du ser en sti ta av inn i skogen – det går stier overalt. Så er det bare å traske av gårde og nyte naturen, ta av på nye stier og tråkke opp flere. Er du ekstra heldig møter du en av de firbente som bor i skogen også.

God tur!

Bilder fra noen av stiturene våre i vinter:

26/11/2010 av Inn i granskauen

Langhelg på Leirvassbu – i hjertet av Jotunheimen

Blant alle de supre hyttene som er tilgjengelig i Jotunheimen har vi et spesielt forhold til Leirvassbu.

På årets fottur i Jotunheimen valgte vi å tilbringe fire netter i strekk på denne hytta – fordi vi trives så godt der, fordi det er så mange fine dagsturer i området, og ikke minst fordi vår kjære mamma ville være med noen dager av årets ferie i Jotunheimen.

Forrige gang vi ankom Leirvassbu hadde vi en strevsom tur bak oss og satte enormt pris på å bli tatt imot som fjellgeiter, og få oppfylt drømmen om varmt vann og himmelsk middag. Denne gang, etter en opplevelsesrik dag på Smørstabbreen med noen dagsmarser i beina og med været i fjellheimen på vår side, var det et høydepunkt da vi gikk inn døra på Leirvassbu og ble møtt med:

– Velkommen heim!

Vi hadde nettopp kommet innenfor døra på Leirvassbu og ble møtt av Ole Jacobs brede smil og gode klemmer.

Vi kom over Smørstabbreen fra Krossbu onsdag, og ble på Leirvassbu til søndag. I løpet av disse dagene opplevde vi all slags vær; tett tåke og regn på topptur til Kyrkja, knallvær på vei opp Stetind og full vinter med mer enn nok snø til å lage snødamer og ha snøballkrig.

Leirvassbu skryter av at de ligger i hjertet av Jotunheimen, 1400 moh. Med gangavstand til den maleriske innsjøen Gjende vi har sett fra turer over Besseggen og Bukkelægeret, og utsikten fra Norges tak på Galdhøpiggen 2469 moh, samt godt besøkte turisthytter som Olavsbu og Skogadalsbøen, synes vi de kan påberope seg det.

De mest lettbeinte fjellgeitene kommer seg fra Bygdin til Leirvassbu i løpet av en klar dag, og når vi planlegger ukesturer med skikkelige fjellheimopplevelser er det sant nok naturlig at ruta krysser Leirdalen.

Vi tok turen opp Kyrkja torsdag og ønsket mamma velkommen til fjells torsdag kveld.

Fredag var det nydelig vær og vi la ut på langtur med niste og termos i sekken.

Vi kom oss hele veien opp bratte Stetind, over mose og stein, og nøt den spektakulære utsikten utover blant annet Storebjørn (2222).

Stetind 2020 moh.

Sola i fleisen og …..

Lørdag våknet vi til vinterlandskap og støle lår. Vi tok en tur ut for å lage snømann og snødame, og hadde ellers en behagelig og koselig dag inne foran peisen – med kryssord, lesestoff, godprat og kakao.

Vertskapet, Tove og Ole Jacob Grindvold, fikk oss som vanlig til å føle oss hjemme på Leirvassbu. Det er nesten utrolig hvordan de får et stort og privateid overnattingssted til å virke så lunt og trivelig. Vi vil i det lengste prøve å legge hver tur i Jotunheimen innom Leirvassbu – gjerne med en ekstra overnatting (eller to).

Det eneste som skuffet litt var at middagene ikke var like bra som i fjor og året før det. Nå skal det sies at vi hadde høye forventinger til maten – på grunn av tidligere opphold – og da blir fallhøyden også større. Men vi sier som “vinterferievenner” gjorde for mange år siden, da de la igjen dette flotte diktet på Leirvassbu:

Til Jotunheimens kvite drakt

og drømmeslottets fargeprakt

du vil – og må – tilbake trå

For har du vært derinn en gang

Så synger Leirvassbu sin sang:

Kom hit igjen – min venn!

God tur!

05/11/2010 av Inn i granskauen

Hytter i Jotunheimen – våre erfaringer

Vi har hatt gleden av å besøke flere av turisthyttene i Jotunheimen. Generelt mener vi at alle hyttene er unike og må oppleves. Siden vi vanligvis sover i telt på tur, er det deilig luksus å komme under tak, få servert mat, dusje i varmt vann, sove i seng og starte neste dagsetappe med tørre klær.

Her er vår personlige oppfatning av hyttene vi har besøkt i Jotunheimen.

Turtagrø

Turtagrø har lang historie som overnattingssted og møtested for fjellfolk. Vi opplevde god service da vi ankom hotellet godt etter middagstid. Av en smørblid resepsjonist ble vi loset inn i spisesalen der vi fikk servert treretters middag av en trivelig servitør. Vi sov i det sjarmerende sveitserhuset og fikk en god natts søvn før det bar av sted opp Fannaråken dagen etter.

Pluss: Tilgjengelig (ligger langs veien) og nydelige omgivelser. Har beholdt et sjarmerende preg selv om det per definisjon er et hotell.

Minus: Eim av sur sigarettsneip i huset der vi overnattet. Henger i fra gamledager? Dessuten kommer du ikke unna at dette er et hotell, så ikke forvent en liten, intim hytte.

Nettside: http://www.turtagro.no/

Fannaråkhytta

MÅ oppleves. Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte, 2068 moh. Du kan gå dit fra Skogadalsbøen, Sognefjellshytta, Krossbu eller Turtagrø. Vi gikk opp fra Turtagrø, les gjerne om turen og oppholdet vårt på Fannaråkhytta.

Pluss: Unikt og spesielt. Skikkelig turopplevelse og potensiale for enorm utsikt (væravhengig). Her treffer du kun folk som har klyvet til topps for egen maskin.

Minus: Utedass er ikke nødvendigvis er pluss midt på natta når snøføyka står til alle kanter. Vi anbefaler minimalt med væskeinntak før sengetid.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fannarakhytta/

Krossbu

Krossbu sto dessverre ikke til våre forventninger. Maten var storkjøkken-aktig og servicen var byaktig, men de skal ha stor takk for å ha organisert brevandring for oss. Hytta er privateid og ligger ved Sognefjellsveien. Vi delte stedet med en skokk ungdomsskoleelever på leirskole, og måtte nærmest sloss om brunosten ved frokostbordet.

Pluss: Bra tørkerom. Gode på breføring. Flott utgangspunkt for tur over Smørstabbreen til Leirvassbu.

Minus: Upersonlig.

Nettside: http://www.krossbu.no/

Fondsbu

Fondsbu ligger vakkert til innerst i Bygdin. Du kommer deg dit med bil, men det hyggeligste er selvsagt å ta ferja eller bruke beina. Inne på turisthytta råder en hjemmekoselig atmosfære. Vertinne Solbjørg har mye av æren for det. Hun har fast tradisjon på å synge en liten vise før desserten, og vi opplevde en vakker versjon av Griegs Solveigs sang. Maten er laget med lokale råvarer og kjærlighet.

Pluss: Bra tørkerom, kreative og velsmakende middager, hyggelig vertskap.

Minus: Bedrifter som kjører til døra, polettdusj.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fondsbu/

Olavsbu

Du kommer deg ikke til Olavsbu uten å ta beina fatt. Hytta er selvbetjent og mye brukt. Når du nyter en selvkomponert middag midt i nasjonalparken sender du en varm takk til de som har fraktet den dit.

Pluss: Kun ekte fjellfolk kommer seg hit. Bra organisert, med godt utvalg av matvarer.

Minus: Do på kun én av hyttene. Kjedelig å oppdage at du er på “feil” hytte når du har fått på deg det siste tørre antrekket og det regner horisontalt. Ingen å melde fra til hvor du går.

Nettside: http://turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=6292&search_string=olavsbu

Leirvassbu

Vår favoritthytte. Hvorfor? Når du åpner døra og den går tungt igjen bak deg er du kommet til et hjem i Jotunheimen. Her er du ventet og velkommen! Ole Jacob og Tove sørger for lun kveldsatmosfære og turtips til neste dag, kokken lager nydelig mat og varmen fra peisen inviterer til hyggelig samtale mellom fjellfolk etter middag.

Pluss: Koselige rom. Detaljene (håndmalte motiv på hver eneste dør, sitater malt på takbjelkene). Utsikten mot Kyrkja. Dusjer med masse varmt vann.

Pluss: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – spennende!

Minus: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – skremmende!

Nettside: http://www.leirvassbu.no/

Memurubu

Hytta ligger ved midten av Gjende. To flotte turer i Jotunheimen er å gå ned Besseggen (fra Gjendesheim til Memurubu) og ned Bukkelægret (fra Memurubu til Gjendebu), begge med fantastisk utsikt. Koselig hytte.

Pluss: God service. Koselig “gamlefar” som gjerne slår av en prat. Dusj på rommet.

Minus: Middagen er ingen höjdare, Besseggen-trafikken tar bort noe av den ekte fjellfølelsen.

Nettside: http://www.memurubu.no/

Gjendesheim

Vakker beliggenhet, men gir oss følelsen av å være på en veikro og ikke en fjellhytte. Alle som bare skal gå Besseggen parkerer her. Valdresekspressen stopper utenfor hytta, noe som gjør det til et praktisk utgangspunkt for en flott tur i Jotunheimen.

Pluss: God mat, fantastiske vafler, serverer ost fra Eiker til frokosten.

Minus: Veikropreget, egen suvenirbutikk for turister.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/gjendesheim/

Gjendebu

DNTs eldste turisthytte ligger innerst i Gjendevatnet og byr på mange ulike turmuligheter innover i Jotunheimen. Vi hadde uflaks med at en skokk med studenter i telt okkuperte peisstua hele kvelden, men den så såpass koselig ut at vi skulle ønske vi hadde fått plass.

Pluss: Sandvolleyballbane, koselig med geiter utenfor, huskatt.

Minus: Sandvolleyballbanen ligger tidvis under vann, soverom og spisesal er i forskjellige bygg.

Nettside: http://www.gjendebu.com

Spiterstulen

Privat familiedrevet hytte med lange tradisjoner. Nærmest et fjellhotell ved foten av Norges tak; Galdhøpiggen. Mye folk i helgene, særlig når det er meldt fint vær. Lett tilgjengelig med bilvei helt frem. Det beste utgangspunktet for å gå Galdhøpiggen, synes vi.

Pluss: Svømmebasseng, koselig peisstue og varierte turmuligheter.

Minus: Store, åpne fellesdusjer, kostbar fornøyelse å være gjest, partyfaktor kan forekomme; ikke uvanlig med parfymelukt i stedet for svette, og røde kinn kan være falske..

Nettside: http://www.spiterstulen.no/

Det er selvsagt mange flere hytter i Jotunheimen. Har du tips til turisthytter i Jotunheimen som er verdt et besøk eller andre erfaringer med hyttene vi har vært på? Vi vil gjerne ha kommentarer fra deg.

God tur!

25/10/2010 av Inn i granskauen

Breturer i Jotunheimen

Brefører Dhan viser oss bresprekken han to uker tidligere oppdaget på den skumle måten. Han gikk med et turfølge langs det vanlige tråkket over Smørstabbreen da han plutselig mistet grunnen under seg.

Ble du redd?, spurte vi.

Selvsagt. Jeg ble livredd!, humret Dhan.

Denne dagen var vi på vei fra Krossbu til Leirvassbu , og det vår tur til å bli loset over Smørstabbreen av Dhan. Vi fikk gå hver vår gang og titte ned i den nyoppdagede sprekken. Vi så ikke bunnen. Dhan demonstrerte hvordan han slo ut med armer og ben for å unngå å forsvinne ned i dypet. Det endte heldigvis bra, men etter den dagen ble naturligvis turisttråkket over breen lagt rundt Dhans bresprekk.

Mulighetene er mange hvis du vil på bretur i Norge. Vi har rundt 1600 isbreer her til lands, med Jostedalsbreen som den største. Breene smelter og trekker seg tilbake – det fikk vi bevis på da vi krysset Fannaråkbreen og Smørstabbreen i Jotunheimen i år.

Har du vært på en bretur du anbefaler? Vi vil gjerne ha tips i kommentarfeltet.

Dagen før vårt møte med nepalske Dhan:

Flaks og snille breførere sørget for at vi kom oss fra Fannaråkhytta og over Fannaråkbreen til Krossbu. Etter å ha våknet til nysnø og piskende vind fikk vi beskjed om at det ikke var en eneste turgåer som skulle opp til Fannaråkhytta via breen den dagen. To personer å følge ned og ingen å ta med seg opp igjen er ikke spesielt god butikk for DNT, men så fikk vi vervet et brødrepar fra Sveits og førerne sa ja. Ikke god butikk det heller, så vår takknemlighet var stor – alternativet for oss var å endre ruta og dermed planene våre for resten av uka.

Les også: Fannaråkhytta – overnatting over skyene

Turen over Fannaråkbreen er kort, men interessant. På veien stoppet vi blant annet for å se på vannhull som breen har laget. Hullene er 30-40 meter dype og er blant annet et spennende fenomen for klatrere – brefører Melissa hadde planer om å klatre ned til bunns og ta en titt.

Vi fikk også se en øy midt på breen, som hadde dukket opp i løpet av sommeren. Her er rett og slett breen blitt så tynn at grunnen under har kommet til syne igjen – etter flere tusen år under isen. Rundt denne øya er breen bare to-tre meter tykk. Det er ikke særlig oppløftende.

Fra foten av Fannaråkbreen fikk vi en snaut tre timers marsj på egenhånd før vi kom fram til Krossbu, som var endestasjon den dagen.

Tilbake til turen over Smørstabbreen, fra Krossbu til Leirvassbu: Guiden vår, Dhan, har vært brefører i Jotunheimen de siste 14 somrene, og er ellers guide i Himalaya. Vi var bare fire personer i taulaget, og det at vi var så få ga oss mulighet til å bli litt kjent med en interessant og erfaren fjellmann. Dhan har vært i fjellet i all slags vær og vært oppe på 7.100 meter flere ganger. Turskildringene fra fjellltopper som bestiges over flere dager der gulroten er en soloppgang virket så forlokkende at det en vakker dag ligger et blogginnlegg fra Himalaya her..

Matpakkene ble fortært på det høyeste punktet vi var på den dagen, rett før vi startet nedturen mot Leirvassbu. Også her hadde det skjedd saker med breen i løpet av sommeren. En diger sprekk var kommet til syne, fra toppen så det ut som om halve breen hadde løsnet og var på vei ned i avgrunnen.

Nedover på den andre siden nøt vi synet av Stetind og andre 2k-topper som sammen med fjellvann, snø og grønne åser dannet skuet hvor vi i det fjerne så målet: Leirvassbu!

Les om vår langhelg på Leirvassbu.

Flere bilder fra turen over Smørstabbreen: