Teltløs i tordenvær

Været virket lovende da vi dro av sted torsdag formiddag. Med sola over oss og byen bak oss var vi klare for langhelg i Finnemarka.

Vi vinket farvel til Andreas på parkeringsplassen ved Urdevann, og sto alene igjen med fulle ryggsekker, fiskestang og stor iver etter å komme av sted. Planen for torsdag var å gå en kort økt og fiske og kose oss ved leirplassen om kvelden. Vi satte dermed kursen mot Langvann.

Finnemarka_mai09 130

Kort tid etter hørte vi det første tegnet på at Tor var ute og luftet Mjølner. Det regnet ikke, men himmelen var grå og lufta tung. Frydil forsto raskt at vi beveget oss mot i stedet for vekk fra uværet og var ivrig etter å komme seg til et tryggere sted. Hun spant av gårde og satte Mette på en real styrkeprøve, men både båndet og Mette holdt. Til gjengjeld ble det mye koseprating for å motivere Frydil til å fortsette ferden inn til Langvann.

Da tordenværet var rett over oss innrømmer vi gjerne at det ikke bare var den firbente som var skeptisk. Vi gikk forbi fem-seks trær som var revet i  Finnemarka_mai09 137stykker av lynet, flere enn vi vanligvis ser på vår ferd, og Linn Kristin lanserte følgende teori: På sørøstsiden av Langvann står høyspentmastene på rekke og rad, som sikkert har lynavledere montert. Dermed finner lynet veien ned til de høyeste trærne rundt Langvann i stedet og det er grunnen til at det er så mange ødelagte trær i vannkanten. Kan hende er det fullstendig feil, men siden Finnemarka_mai09 134 teorien ble lansert i en såpass aktuell setting søkte vi dekning i en liten myr som lå litt lavere i terrenget. Der lå vi oppå hver vår sekk mens Tor brølte ut sin vrede. Vi fikk begge et akutt dobehov mens himmelen revnet over oss. Mettes teori var at vi ikke kan tisse når det lyner, så vi fokuserte heller på å trøste Frydil og ha det hyggelig. Det klarte vi fint.

Tordenværet var likevel blåbær i forhold til det som ventet oss senere den dagen. Vi kom fram til leirplassen på nordvestsiden av Langvann. Bakken var hard der vi planla å ha teltet, så Mette fikk innviet den nye kniven sin ved å kutte litt granbar vi kunne bruke som ekstra dekke. Bildet viser  Finnemarka_mai09 140hvordan det gikk.. Da Mette litt senere skulle slå opp teltet ble hun lang i maska og blek om nebbet. Etter at noen andre hadde brukt teltet var ikke teltstengene der de pleier å være – de var ikke med på turen i det hele tatt og vi sto uten det eneste som holder teltet oppe. Ingen krise i fint vær, men med økende vind, tordenvær og regn i sikte var det på tide å la kreativiteten blomstre. Hvilket den faktisk gjorde! Vi sov vel ikke som engler den natten, men hadde det tørt inni innerteltet – som hang i tarpen – som hang i trærne rundt oss. Det er gøy med en uventet utfordring.

La oss ikke glemme at midt i alt styret med å ordne bolig for natten fikk Linn Finnemarka_mai09 141Kristin en nydelig ørret! Smørstekt, med salt og pepper, ble det en smakfull forrett på alle tre.

De manglende teltstengene styrte ruta vi la opp fredag. Vi marsjet til hytta på Hvalsvollen for å finne dem og stoppet kun for å få i oss lunsj og varm drikke. Lunsjen ble inntatt på et overbygd inngangsparti på en hytte ved Skimtvannet. Vann fra takrenna ble omgjort til deilig kakao. Det regnet. Det var kaldt. Vi var våte og frøs. Hele dagen. Om kvelden var vi to teltstenger rikere (hurra) og vi koste oss med middag under tarpen i øsende regn.

Kontrastene på tur er store og det liker vi. Lørdag våknet vi til blå himmel og sol! Riktig nok våknet vi litt senere enn erfaringer tilsier at vi bør når morgensola skinner. Friskt bekkevann og litt yoga tok brodden av hodepinen og humøret var igjen på topp. Enda to dager igjen av turen!

Vi skulle til Goliaten og kunne ikke motstå fristelsen til å gå innom Tverken, som vi regnet med holdt åpent i helgen. Turen dit ble en ordentlig kosetur i velkjent terreng. Tverken serverte deilige lefser. Mette mente Linn Kristin viste kraftige kjerringtendenser da hun akkompagnerte lefsa med vørterøl i stedet for kaffe. Linn Kristin, på sin side, mener at det er lite som slår Aass Vørter som tørstedrikk på tur i marka.

Det var mange sportsfiskere ved Goliaten, men vår favorittplass var utrolig nok ledig. Campen ble etablert i en fei siden været nok en gang hadde gjort et skifte. Linn Kristin sto i lusekofta og fisket og kikket på været. Mette satt under tarpen og holdt en vettskremt Frydil med selskap, siden tordenværet nok en gang nærmet seg. Det ble en merkelig miks av regn, sol, lyn og torden resten av Finnemarka_mai09 206 kvelden. Vi nøt livet ved å slappe av i hengekøya, fiske og spille yatzy. Ravner fløy over Tverråsen og varslet uvær, ender lekte ute på vannet, sportsfiskerne gikk hjem – og vi ble dysset i søvn av fuglekvitter og fikk gode tolv timer i teltet.

Søndag unngikk vi Tverken og tok Klemmehøgda ned til Landfalltjern. Vi rakk både vaffel og pils før Andreas kom og hentet tre fornøyde jenter – to tobente og en firbent – fra nok en herlig tur i fantastiske Finnemarka.

Flere bilder fra turen:

Finnemarka_mai09 158

Finnemarka_mai09 189

Finnemarka_mai09 235

Finnemarka_mai09 178

Advertisements

Kongelig nasjonaldag

Linn Kristin: Mens Mette pakket, stresset og flyttet til hus på Konnerud, så jeg mitt snitt til å innvie utesesongen ved å rømme byen selveste 17.mai-helgen. Andreas og jeg lot penklærne forbli ustrøkne og tok turen ut til Langvann i Hurum.

I skogsområdene i Hurum forsvinner is og snø tidligere enn i Drammensmarka, så det er et flott område å starte tursesongen – ifølge Andreas, som allerede har vært ute flere helger etter påske. Jeg fikk min første egne fiskestang for to uker siden og har gledet meg enormt til å ta den i bruk. Det skulle vise seg å bli en glede av den kortvarige sorten.

100_1938

Med god hjelp fra vår venninne Ally var planen å slå leir på en liten øy vi på  forhånd hadde sett oss ut på kartet. På vei ut til øya fikk jeg midlertidig padlefri for å teste den nye stanga. Jeg valgte en sluk og kastet ut én gang. Ikke så langt, vel og merke – det var uvant å kaste fra sittende posisjon i en kano. Jeg dro inn og kastet ut for andre gang. Ikke langt denne gang heller, og kort nok til at Andreas lurte på om det var noe galt med stanga. Han fikk dermed æren av å kaste det som skulle vise seg å bli stangas tredje og siste kast. Greit nok har han en kastearm av fluefiskersorten, men en ny fiskestang – uansett prisklasse – må tåle såpass.

Den gang ei. Stanga brakk tvers av. Jeg så ikke et snev av overlevelsesinstinkt der den hang slapt og døde i hendene mine. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg kunne takke meg selv som var så dum å ønske meg en billig teleskopstang i bursdagsgave. Det samme tenkte nok Andreas.

Men livet er for kort til å være langsur og heldigvis hadde Andreas med en slukstang jeg kunne låne.

Litt fisking fra øya ga uttelling. En vakker liten ørret på 200 gram beit på sluken og ble grillet over kveldsbålet. En liten smakebit på hver, akkompagnert av rødvin, bålos og innspurten av Grand Prix på medbrakt radio. Du verden så herlig det var å komme seg ut på tur igjen!

100_1949

100_1973

17. mai lå vi døsende i hver vår hengekøye. Andreas speidet etter vak, jeg tenkte på hvor deilig det var å feire Norges nasjonaldag døsende i en hengekøye.

Utpå dagen brøt Andreas Langvann-forbannelsen og tok en smellfeit ørret med flue. Vekten stoppet på intet mindre enn 600 gram og gjorde fluefisker´n fornøyd.

I løpet av turen traff vi kun på to andre turnytere, det vil si at det egentlig var de som traff på oss der de kom padlende i hver sin kajakk forbi øya mens vi slumret i hengekøyene. Jeg tror de var like fornøyde som oss med valget av aktivitet på nasjonaldagen.

100_1982

Andreas ble fornøyd etter å ha lurt denne flotte ørreten på land.

DSC_0468

Jeg ble minst like fornøyd med denne lille tassen, min første ørretfangst på egen hånd.

DSC_0470

Utsikt fra leirplassen på øya.

Langvann, Hurum:

Kartbilde