Årets første telttur

Linn Kristin: Vi var langt fra de eneste som benyttet oss av det nydelige vinterværet lørdag. Ved Eiksetra myldret det av glade og aktive barnefamilier, og nyoppkjørte skispor fristet mange ut i løypene. Andreas og jeg valgte truger og oppakning til en vinternatt i friluft.

Du trenger ikke å gå langt for å få gode friluftsopplevelser. Lørdag trasket vi den korte turen inn til Vrangen, og slo leir et stykke unna skiløypene. Før mørket kom sanket vi tørre kvister og tente bål.

I fjor sov vi en del under åpen himmel vinterstid. Denne gang valgte vi telt, for å sikre at vinternattdebutanten Frøken skulle holde seg rolig og varm gjennom natten.

Vi prøvde fiskelykken på isen søndag, men det var ingen ørret som ville bli dagens lunsj. Gode pilketips mottas gjerne!

Jeg anbefaler å ta en overnattingstur i marka nå i februar. Nå er dagene merkbart lengre også, så du rekker å få litt ut av dagen. Nedenfor ser du noen bilder fra vår tur sist helg.

God tur! 🙂

 

   

Padletur på Vrangen

I oktober er det nydelig i marka, og i tillegg har du den nesten for deg selv. Planen denne helgen var å frakte kanoen inn til Løken og padle inn til en halvøy vi har fått anbefalt som leirplass når en kommer vannveien.

På grunn av kraftig vind blåste vi regelrett forbi halvøya og havnet helt på andre siden av vannet, men vi fikk til slutt padlet tilbake gjennom motvinden. På grunn av den sure vinden valgte vi en velkjent leirplass som lå litt mer i le, fremfor halvøya.

På vei til Vrangen lørdag formiddag.

 

Vakker pre-solnedgang på Vrangen. Lørdag var en solrik høstdag, så bortsett fra vinden var været veldig bra.

Det ble en særdeles kort kveld ved leirplassen. Etter at vi hadde spist en deilig skogsomelett var teltet fristende – det blåste for mye til at vi ville fyre opp et bål og da solen gikk ned falt temperaturen.

Bilder fra lørdag:

Natta i teltet var selvsagt småkjølig, men absolutt levelig. Vi tobente hadde tross alt soveposer for en høstnatt med et par minusgrader, men det var bikkjekaldt; Frydil frøs og skalv hele natten.

Søndag morgen fikk vi beviset på nattens kuldegrader da vi skulle tømme stekepanna for vann:

 

Kaffe og hjemmelaget bounty er ingen dum start på dagen.

 

Hele innigranskauen-gjengen samlet for siste gang på telttur i år.

 

Friskus venter på frokost.

 

Frydil får endelig en sovepose til disposisjon mens vi pakker ned leiren.

 

 

Selvportrett i øsende regn har en alltids tid til. På vei tilbake til Løken, før vi trillet kanoen tilbake til bilen ved Solvang.

Vi håper alle andre også nyter høsten og får vært masse ute i skogen utover.

God tur!

Bursdagsfeiring på Langvann

Den første julihelgen nøt vi ved Langvann i Finnemarka. Rett etter jobb fredag kjørte fire glade jenter – Mette, Linn Kristin, Frydil og Vega – opp til parkeringsplassen ved Urdevann. Det ble Vegas første helg i telt. Lite ante vel hun at debuten som Innigranskauen-medlem skulle bli både sølete og kjølig, men vi velger å tro at store mengder kos, godbiter og bursdagsfeiring veide opp for skitten pels.

Mot normalt holdt vi oss til samme leirplass begge netter. Den fineste teltplassen vekk fra høyspentmastene ved Langvann ligger på nord-vestsiden av vannet. Denne plassen er ganske populær, men var heldigvis ledig da vi kom fram fredag kveld. 

Bading fredag kveld. Vega var mer interessert i pinnen til Frydil enn sin egen, men de gamle er eldst…

Lørdag fylte Vega seks måneder. Når det er bursdagsfeiring i skogen vanker det noe ekstra til både to- og firbente.

Bursdagsbikkja lurte nok på hva vi drev med, men etter å ha ventet tålmodig (og fått hjelp til å blåse ut lysene) var det tid for leverpostei-kake. Den falt i smak!

Dette er en av de roligste helgene vi har hatt i marka, og det var nydelig å bare slappe av, fiske, rusle turer og nyte naturen i velkjente omgivelser.

Vegas første Innigranskauen-tur ble grundig dokumentert. Her er et knippe bilder av den flotte frøkna.

Uvant å måtte ligge rett på bakken, men det gikk fint det også.

Vi fikk litt regn i løpet av helgen, så tarpen var kjekk å ha. Da vi slo den opp skjønte ikke Vega hva som skjedde, så hun la seg først oppå – og deretter like godt inni den.

En av mange kosestunder.

Over: Fortsatt ganske ren og fin i pelsen. En liten hvil på lånt liggeunderlag gjør seg når en har lekt seg sliten.

Under: Møkkete og utkjørt. Sånn ser en fornøyd hund ut etter en helg i skogen.

God tur!

Finnemarkasangen

På kartet over Finnemarka fra 1993 står «Sangen om Finnemarka».

Teksten skal være diktet av Asmund Slattelid, som var lærer i Finnemarka fra 1939 til 1946.

Sangen om Finnemarka

«Dypt inne i skogen fra Modum i øst,
mellom blånende åser og fjell,
der ligger en grend, ja du kjenner den vel,
eller kanskje din viten har brøst?
Fra tidens morgen til dagen i dag
har skogsuset bølget og brust,
mens hulder og trollmenn har herjet på rad,
og nissenes horder har lurt.»

Det hender vi tar et trall når vi vandrer i marka, så det hadde vært gøy å kunne melodien på denne sangen.

Vi blir veldig glad for all hjelp!

Sol og regn og latter og sang

Tre kjærestepar + to firbente jenter = åtte gode turkamerater!

Fellesturen vi snakket om i vinter ble gjennomført sist helg, og det med suksess. Vi brukte bloggen til Andreas til å planlegge og organisere pakking og handling, og avtalte Eiksetra som møtested. Vi hadde ikke bestemt rute på forhånd. Målet med denne turen var ikke å gå langt, men å være på tur sammen. Halvor, Mette, Linn Kristin, Andreas, Anders, Mette, Frydil og Kaos.

I knallvær gikk vi fra Eiksetra til Vrangen og fant en flott leirplass ved vannet. Nye og gamle telt ble slått opp i myk lyng på bulkete underlag, og ganske raskt var to stormkjøkken i gang med middagen som smakte fortreffelig. Kaos hadde båret med seg rødsprit i kløven sin og fikk en velfortjent godbit.

Noen er mer ivrige badere enn andre, og på en varm dag i skogen kan gruppepress være avkjølende!

Det er fantastisk å sove ute i telt, og vi sov godt og lenge. Før vi pakket sammen lørdag formiddag koste vi oss med kaffekoking, frokostspising, morgenbading og nyttesløs fisking.

Videre gikk turen fra Vrangen innom Solvang og nordover, og etter Grunnvannet valgte vi blåmerket løype inn til Lelangen.

Langs Lelangen er det flere fine leirplasser, og vi valgte en ypperlig plass på en odde på nordenden. Det var vrient å finne flatt underlag til tre telt, men andre forhold som kveldssol og fiskemuligheter veide opp.

Vi hadde skitt fiske, men mye lykke på denne turen.

Seljefløytmekking og skrøner fra turkoppen:

På søndag kom regnet vi manglet for en perfekt tur. En tarp reddet frokostidyllen!

Under til høyre: En artig observasjon ved Vrangen. Maur frakter en levende klegg og klarer å forhindre at den flyr av gårde. Imponerende! Der ble vi spart for et stikk:-)

Det er deilig å være på tur i regn også, alt vær har sine gode sider. Vi kom våte, men fornøyde, fram til Eiksetra igjen søndag ettermiddag. Hjemme ventet tørk av utstyr og klær, en velfortjent dusj for noen og en kurv for andre.

Tusen takk for en minnerik tur!

Idyll ved Vrangla og Goliaten

En hel, deilig helg ligger foran oss. Tre jenter, samt vår firbente venninne Frydil, skal oppleve Finnemarka sammen den første helgen i juli. Været er meldt å være skiftende, men vi har bestemt oss: bading blir det uansett.

Og bading ble det. Både fredag, lørdag og søndag. I henholdsvis Vrangla, Løken og Goliaten. Friskt, oppkvikkende og nydelig!

Vi ble kjørt til parkeringsplassen ved Urdevann i Nedre Eiker fredag kveld. Derfra hadde vi kort vei inn til Vrangla og rakk et kveldsbad før middag. Kveldskosen var en smak av Grünerløkka; hentet på Kokosbollefabrikken noen timer tidligere (bildet under til høyre). 

Vi hadde ikke vært på tur i friluft med Stine siden Valdres-turen i fjor høst, så det var på tide. Det ble en veldig koselig og bra helg!

Lørdag gikk turen fra Vrangla, via Langvann og Svarthamnsetra, til Vrangen. Planen var aldri å havne der, siden vi så en umerket sti på kartet som skulle føre oss litt lenger vestover, til Kulpen og Mellomdammen. Dit kom vi ikke; derimot havnet vi på den rødmerkede stien som ender på nordvest-siden av Vrangen. En plan kan alltid endres, så etter en titt på kartet ble vi enige om at perlen Goliaten sikkert ikke skuffet som overnattingssted denne gangen heller.

Som tenkt og sagt, så gjort: Vi bushet oss rundt Vrangen til Løken, tok et bad, og fortsatte over Måneskinnsheia, forbi Vakkertjern, Tverråsvannet og til dagens endestasjon Goliaten. Dit var det ingen andre som hadde tatt turen! Tenk at vi får et så flott område for oss selv en lørdag kveld i juli. Det er ikke til å tro. Andefamilien som stadig kom innom var bare hyggelig selskap.

 

Vi fikk litt regn både lørdag og søndag, men en uunnværlig tarp gjør tilværelsen komfortabel likevel.

Noe som var alt annet enn komfortabelt var den store mengden knott og klegg, som fant det spennende å utforske de fire jentene på Goliaten. Det endte med tidlig kveld i teltet og et udefinerbart antall stikk – bortsett fra for Stine, som nærmest er immun mot stikk. Vi andre tok hennes kvote også:) 

Søndag gikk vi mot Tverken og deretter sørover mot Gamledammen, så tok vi østover for å få med oss Klemmehøgda. Hvis du går på tur til Tverken anbefaler vi Klemmehøgda som et mye bedre alternativ enn grusveien fra Tverken til Landfalltjern. Få mennesker, sti i stedet for grusvei og ikke minst et mye triveligere terreng.

På Landfalltjern var det folksomt denne søndagen, vi labbet svette gjennom mengden bikinikledde og badende barnefamilier og videre sørover. Ferden endte på Bragernes Torg. Vi følte oss malplasserte blant horden av andre som hadde tatt turen til Norges største torg denne dagen, men det fristet med en kald Aass for oss. Dermed benket vi oss ned på en fortauskafé og bestilte både vått og tørt. Frydil var utslitt og sløvet i skyggen, mens vi andre nøt deilig mat og kald pils. Hvilken nytelse! Perfekt avslutning på en vidunderlig helg, for Stine, Mette, Linn Kristin og Frydil.  

Flere bilder fra turen:

 

 

Vi må ta med et bilde av Frydil, som ble sliten av å gå langt i varmen. Her ligger hun i vinduskarmen på utestedet Z på Bragernes Torg, helt utslitt. Hun lå i skyggen og fikk servert kaldt vann, men reagerte ikke engang på den store hannbikkja som lå under bordet ved siden av. Sliten, men fornøyd hund!

 

Vi ønsker alle en fin tursommer videre!

På høye hæler i Finnemarka

Dokkaløypa i Vikersund er et utgangspunkt for turer i Finnemarka vi har brukt flere ganger – mye fordi turen opp Dokka i seg selv er så fin. Fra toppen går det merkede løyper til Sandtjern og Breiliflaka, og tvers over naturreservatet til Lier. Det er også et fint utgangspunkt for å gå til Hovlandsfjell.

Dokkaløypa går parallelt med slalombakken i Vikersund, fra Tyrifjord Hotell til Utsikten og Hvalsdammen, som kan lokke med et friskt bad og ørretfiske.

For å utnytte den varme sesongens friluftsliv må vi gi avkall på en del sommerfestligheter, men på en av helgeturene denne sommeren så vi muligheten for en kombinasjon.

Vi skulle ha en teltfri helg ved Hvalsdammen fordi vi fikk låne den flotte hytta Helgeroa av Anne og Helge, og Grete med venner skulle på bryggedans på Tyrifjord Hotell. Da hun inviterte oss med var det duket for en perfekt helg. I pose og sekk, som en kaller det.

Parfyme og stiletthæler ble pakket sammen med turutstyret, og sammen med forventningene om ørret på kroken og en helg i friluft hadde vi forhåpninger om å bli bydd opp til dans..

..og det ble vi!

Her har vi nettopp løpt ned Dokkaløypa i kjole og løpesko, sekk på ryggen og hvitvin i hånda. Noen minutter senere var løpeskoene byttet ut med stiletthæler, flasken var tom og sekkene lå trygt bevart i et kratt med brennesle.

Noen timer senere: Fornøyde gikk vi løs på Dokkaløypa i måneskinn, sus og dus.

Det var veldig godt å komme opp til toppen og vite at resten av helgen skulle vi gjøre det vi kan; nemlig nyte naturen i gode sko..

Vi så lite til ørreten lørdag, men nøt den stille sommerkvelden – og søndagen ute i nydelig terreng.

Nærkontakt med huggorm

På vei ned mot sivilisasjonen etter en fantastisk helg i friluft, ble idyllen brutt av dramatikk. En sort orm krysset stien vi vandret lykkelige på, og to minutter senere lå Frydil pesende og lidende under et grantre. Vi skjønte ikke sammenhengen med det samme, men satte oss ned og observerte den sakkars hunden.

Til vår lettelse hadde vi mobildekning, og ringte Drammen Dyreklinikk som fulgte oss videre gjennom en dramatisk søndag. Dyrlegen ba oss se an utviklingen en halv time, og komme raskt til dyreklinikken for behandling mot huggormbitt dersom foten hovnet opp eller Frydils allmenntilstand ikke ble bedre.

Vi befant oss et godt stykke inn i marka fra Kanada, så "raskt" var uansett ikke mulig å få til. Uante krefter ble mobilisert i søstrene Haavaldsen de neste timene! Linn Kristin fikk Mettes utstyr utenpå sekken, og Mette fikk Frydil oppi sin sekk. Så bar det ned mot bilveien, mens Frydil hang med hodet ut av sekken på Mettes rygg og Linn Kristin og Kaos passet på at pasienten ikke datt ut av båra.. Det var nydelig vær og inn i granskauen varmt!

Endelig nede byttet Mette fra fjellstøvler til joggesko og løp noen lange kilometer til bilen. Linn Kristin debuterte som fjellklatrer for å få litt vann i Frydil, som nå hadde en stor hoven pote og veldig dårlig allmenntilstand (vi synes det var rart at Frydil nektet å ta til seg vann siden hun var tydelig dehydrert, men det er visstnok vanlig. Nå vet vi at vi kunne bøyd hodet hennes bakover og dyttet motgifttabletter ned i svelget på hunden og helt vann etter. Nå er motgift på plass i førsehjelpen). Dyrlegen trosset go`været og ankom klinikken samtidig som oss, og ga Frydil intravenøs væskebehandling for å redde nyrene. Frydil ble behandlet med kortison og antibiotika, så vi litt friskere og mye fattigere kunne kjøre hjem til sykekurven.

Det ble en dramatisk slutt på helgeturen i Finnemarka med gode opplevelser, sola i ansiktet og skogsbunn under føttene. Heldigvis husker vi best det gode været og de gode opplevelsene på tur.

Og etter nok en tur til dyreklinikken med oppfølgende bahandling og et par rolige dager inne er heldigvis Frydil seg selv igjen og klar for mer friluftsliv!

 

 

På tilgrisede stier

Dette bildet ble tatt ved Lelangen sist sommer. Det er bare ett eksempel på hva du møter av fremmedelementer når du beveger deg inn i marka.

Gatene i byen anses av mange som en eneste stor søppeldynge. Det er ikke greit, men i byen fins alle typer folk og noen er dessverre forsøplende idioter. Beklageligvis hender det at disse tankeløse forviller seg inn i skogen.

Vi synes det er et trist syn hver gang vi ser flasker, plastemballasje og hermetikkbokser ute i naturen. Søppelet vi finner ligger stort sett inntil et par timers gange fra en bilvei. Når du beveger deg lenger unna en parkeringsplass finner du derimot ren natur. Vi liker å tro det er fordi ekte friluftsmennesker ikke slenger fra seg avfallet sitt, men pakker smart og tar med seg emballasjen hjem igjen.

Se på bildet over. De som har rastet her har ikke skjønt noe om hvordan du ter deg i naturen. Så inn i granskauen skuffende.

Når du forlater en leirplass skal det ikke være mulig for andre å se at du har vært der.

Vi trives best på gjengrodde stier.

– God tur!

Finnemarka på tvers

I hui og hast ble sekkene pakket fredag ettermiddag. Turklærne var vasket siden forrige helg og teltet var fortsatt helt. Med forventinger om å finne blåbær på turen og visshet om at hverdagspulsen ville synke så fort vi hadde fjellstøvler på, kjørte vi til Øverskogen i Lier. Der skulle turen over Finnemarka starte denne gangen, og målet var Tyrifjord Hotell i Vikersund.

Vi fikk skyss av mamma og Svein, som slo følge til Damtjern og så oss vel av gårde på blåmerket sti. Det var litt kronglete å finne frem mellom parkeringsplassen på Røine og Damtjern, men derfra er det godt merket hele veien frem faktisk. Ikke verst!

Blåbær fant vi! Mellom Damtjern og Svartvatnet kom vi over en eng av blåbærlyng som vi kastet oss over alle fire. Frydil og Kaos spiste ivrig rett fra lyngen, og vi fylte magen og en brødpose med søte bær. Med blå tenner trasket vi videre; vi hadde jo faktisk et stykke å gå og kunne ikke plukke bær hele kvelden.

Terrenget fra Svartvatnet ned til Tverrelva er spesielt vakkert. Her er det variert terreng med frodige grønne groper, gamle mosegrodde hogstfelt, bergknauser med åpen himmel og rikelig med både krekling, blåbær, tyttebær og multer. Det føles godt å kunne spise av naturen. Og nok en gang rykket det i avtrykkerfingeren da vi hørte velkjente vingeslag og så to feite tiurer lette to meter unna!

Med den brusende Tverrelva bak oss slet vi oss opp bakkene på velkjent og vakker løype mot en leirplass vi hadde sett ved det sørligste av De pene tjerna forrige helg. Vi gikk forbi Bjelketjern, hvor det også ser fint ut å slå opp telt og prøve fiskestanga. Men vi valgte å ta en drøy tur denne fredagskvelden med håp om en rolig lørdag formiddag med fisking og bading. Skuffelsen var stor da vi så to grønnkledde på gromplassen.. Det var bare å bære sekken videre og håpe at vi kom frem til neste vann før mørket senket seg over Finnemarka.

Ved det mellomste av De pene tjerna var vi godt i gang med å slå opp telt og tarp i tussmørket da stillheten ble brutt av et drønn på himmelen over oss.

Et lysende helikopter med en svær dings hengende på slep sirklet over oss. Dingsen var verken en bombe eller brannslukker, men en pose kalk som endte i drikkevannet vårt. Mette fylte kopper og kar med ukalket vann og Linn Kristin filmet, og vi hadde en unnskyldning for å droppe kveldsbadet. Ved midnatt parkerte helikopteret og vi kunne nyte natta i friluft.

Lørdagen startet med en luksusfrokost av Haavaldsenslaget.

Vi rakk akkurat å svelge den siste pannekaka med nyrørt blåbærsyltetøy før det blåste opp til regnvær. Solkremen lå fortsatt trygt i bunn av sekken.

Linn Kristin satte standarden for dagens etappe med å fylle støvlene med vann fra første myra. Vi gikk en nydelig tur i friskt regnvær over multemyrer og utrolig pent og variert terreng, med en kaffepause på Sandvollen. Selv om stien er ryddig og godt merket, bærer naturen i dette området preg av å være nokså uberørt. Landskapet forandrer seg stadig og det er pen utsikt flere steder.

Vi hadde fortsatt håp om å få mulighet til litt fisking og bading i oppholdsvær i løpet av turen, så siden det regnet hele lørdag valgte vi å gå på til Sandtjern på Øståsen i Modum. Der tok Linn Kristin overraskernde nok initiativet til et kveldsbad i regnet. Vannet var varmere enn lufta, og kroppene våknet til live igjen. Linn Kristin plasket uti først og Kaos prøvde instinktivt å redde henne ved å klore henne på ryggen. Mette måtte gjennom samme behandling.

Med følelsen av å ha brukt kroppen skikkelig, opplevde vi en perfekt lørdag kveld. Vi satt under tarpen og hørte på regnet og kikket etter vak på Sandtjern en grå og vakker julikveld. Det eneste som betydde noe var at teltet var klart med varme soveposer og et par tørre sokker, og at om fem minutter var en pose med frysetørket mat blitt til et utsøkt måltid…

..Intetanende om natta vi hadde i vente. Det blåste opp i alle retninger og regnet vannrett fra alle kanter. Hundene fant ikke le noe sted og klynket seg til en plass i teltet. Våte og møkkete våknet vi etter stormen til et fredelig skue og Linn Kristin kunne endelig sette sammen fiskestanga.Vi hadde ikke tørre klær, men vi hadde blåbær!

Et par kilometer senere begynte nedstigningen fra Hvalsdammen ned Dokkaløypa til Vikersund.

Slitne og fornøyde, med Vikersund i sikte, ned Dokkaløypa.

Det er bratt, og tungt å gå ned med sekken. Vi kjente det i beina og det var deilig å komme frem til Tyrifjord Hotell hvor Andreas ventet med bil og et stort smil. Han kommenterte forsiktig at det ikke luktet spesielt godt av kona..

Finnemarka på tvers er en perfekt helgetur, og er trolig en av de vakreste rutene i Finnemarka. Det er mange fine steder å campe (Bjelketjern, De pene tjerna, Sandtjern, Lårvika).

Rute: Øverskogen (Sylling) – Damtjern – Svartvatnet – Monsetjern – Tverrelva – Bjelketjern – de pene tjerna – Sandtjern – Lårvika – Gudbrandstjern – Sandtjern – Hvalsdammen – Dokkaløypa – Vikersund.

Flere bilder fra turen:

Fornøyde jenter med Lårvika i bakgrunnen.

Frydil og Kaos i farta. Denne gang med hver sin pinne.

Morgenkos. Kaos ønsker velkommen til en ny dag.

Etter stormen..

Alle engasjerer seg og følger spent med når Linn Kristin kaster!

Sandtjern. Fint sted å slå leir. Deilig badevann, fredelig.

Frydil og Kaos svømmer om kapp etter pinnen…

… Frydil vinner, men…

..kampen er på langt nær over. Kaos har svømt til land og forbereder ny taktikk:

“Stå på land og vent til pinnen nærmer seg.” Frydil innser at hun må mobilisere krefter.

Som vanlig ble det full kamp om pinnen på land. Men de er gode venner fortsatt.