Frøkens første friluftssesong

Linn Kristin: Helgen etter påske flyttet jaktlabradoren Frøken inn til oss, og vi fikk et firbent familiemedlem og en ny turkamerat. I en alder av fem måneder har hun rukket å være med på både fiske-, kano-, telt-, hytte- og fjellturer. Her er bilder fra Frøkens første turer.

Frøken kommer fra de dype skoger i Drangedal. Hun ble født av Wilja og fikk en flott start på livet hos henne, matmor Elisabeth med mann og barn, 10 valpesøsken og fem katter. Bildet over er tatt av Ole-Jonny Karlstrøm.

Fjellgeita

Frøkens første fjelltur gikk til toppen av Høgdefjell (1055 moh) i Sør-Aurdal i Valdres. Hun har vært på denne turen flere ganger allerede og kommer til å bli lommekjent i området. Hu hei, kor er det vel friskt og lett oppå fjellet, oppå fjellet!

Vakspeideren

For en retriever er det ikke så enkelt å sitte stille når noen kaster ting. Dessuten er det så spennende når det plutselig kommer noe sprellende opp fra vannet! Frøken stakk til skogs med den første ørreten Andreas introduserte henne for, men hun blir stadig flinkere til å beherske seg.

Hun har lært å speide etter vak.

 

 

Kano-maskoten

Frøken var ikke gamle jenta da hun fikk være med på sin første kanotur. Det var litt skummelt i begynnelsen, men med litt tørrtrening på land og forsiktig start, gikk det veldig bra å ha henne med på en kort tur på Langvann i Hurum. Senere vil hun sikkert svømme ved siden av kanoen i stedet for å sitte oppi sammen med oss.

Teltliv

Hun fikk nesten bakoversveis da hun fikk lov til å komme inn i teltet sammen med resten av flokken; dette var nytt! Da Andreas pakket henne inn i en sovepose så hun skeptisk ut et lite sekund, før hun frydefullt sovnet – og ble liggende hele kvelden og natten uten å flytte seg en meter.

  

Frøken er hittil en godværsentusiast, og er som lykkeligst når hun får løpe rundt i tørt terreng. Hvis vi stopper opp mens regnet høljer ned, ser hun slik ut:

Hvis derimot sola skinner, er det kjempestas å ligge og tygge på en pinne.

Frøken har vært på turer med blant andre Frydil:

…og Vega:

Hun har samlet mot og krysset enorme elver…

…gått på klopper over de våteste myrene…

…lært seg å sitte mens hun blir fotografert…

…og til å “bli”:

Med lang sporline flakser hun over myrer og fjellknauser…

…og mens vi fisker går det an å ta seg en pust i bakken.

Det er trygt og godt å følge etter de som er kjent i området…

…og fryktelig kjedelig å være med på selvportrett!

Etter en fin tur er det viktig å hvile ordentlig ut og samle krefter til neste eventyr.

God tur! 🙂

Hytter i Jotunheimen – våre erfaringer

Vi har hatt gleden av å besøke flere av turisthyttene i Jotunheimen. Generelt mener vi at alle hyttene er unike og må oppleves. Siden vi vanligvis sover i telt på tur, er det deilig luksus å komme under tak, få servert mat, dusje i varmt vann, sove i seng og starte neste dagsetappe med tørre klær.

Her er vår personlige oppfatning av hyttene vi har besøkt i Jotunheimen.

 

Turtagrø

Turtagrø har lang historie som overnattingssted og møtested for fjellfolk. Vi opplevde god service da vi ankom hotellet godt etter middagstid. Av en smørblid resepsjonist ble vi loset inn i spisesalen der vi fikk servert treretters middag av en trivelig servitør. Vi sov i det sjarmerende sveitserhuset og fikk en god natts søvn før det bar av sted opp Fannaråken dagen etter.

Pluss: Tilgjengelig (ligger langs veien) og nydelige omgivelser. Har beholdt et sjarmerende preg selv om det per definisjon er et hotell.

Minus: Eim av sur sigarettsneip i huset der vi overnattet. Henger i fra gamledager? Dessuten kommer du ikke unna at dette er et hotell, så ikke forvent en liten, intim hytte.

Nettside: http://www.turtagro.no/

 

Fannaråkhytta

MÅ oppleves. Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte, 2068 moh. Du kan gå dit fra Skogadalsbøen, Sognefjellshytta, Krossbu eller Turtagrø. Vi gikk opp fra Turtagrø, les gjerne om turen og oppholdet vårt på Fannaråkhytta.

Pluss: Unikt og spesielt. Skikkelig turopplevelse og potensiale for enorm utsikt (væravhengig). Her treffer du kun folk som har klyvet til topps for egen maskin.

Minus: Utedass er ikke nødvendigvis er pluss midt på natta når snøføyka står til alle kanter. Vi anbefaler minimalt med væskeinntak før sengetid.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fannarakhytta/

 

Krossbu

Krossbu sto dessverre ikke til våre forventninger. Maten var storkjøkken-aktig og servicen var byaktig, men de skal ha stor takk for å ha organisert brevandring for oss. Hytta er privateid og ligger ved Sognefjellsveien. Vi delte stedet med en skokk ungdomsskoleelever på leirskole, og måtte nærmest sloss om brunosten ved frokostbordet.

Pluss: Bra tørkerom. Gode på breføring. Flott utgangspunkt for tur over Smørstabbreen til Leirvassbu.

Minus: Upersonlig.

Nettside: http://www.krossbu.no/

 

Fondsbu

Fondsbu ligger vakkert til innerst i Bygdin. Du kommer deg dit med bil, men det  hyggeligste er selvsagt å ta ferja eller bruke beina. Inne på turisthytta råder en hjemmekoselig atmosfære. Vertinne Solbjørg har mye av æren for det. Hun har fast tradisjon på å synge en liten vise før desserten, og vi opplevde en vakker versjon av Griegs Solveigs sang. Maten er laget med lokale råvarer og kjærlighet.

Pluss: Bra tørkerom, kreative og velsmakende middager, hyggelig vertskap.

Minus: Bedrifter som kjører til døra, polettdusj.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fondsbu/

Olavsbu

Du kommer deg ikke til Olavsbu uten å ta beina fatt. Hytta er selvbetjent og mye brukt. Når du nyter en selvkomponert middag midt i nasjonalparken sender du en varm takk til de som har fraktet den dit.

Pluss: Kun ekte fjellfolk kommer seg hit. Bra organisert, med godt utvalg av matvarer.

Minus: Do på kun én av hyttene. Kjedelig å oppdage at du er på “feil” hytte når du har fått på deg det siste tørre antrekket og det regner horisontalt. Ingen å melde fra til hvor du går.

Nettside: http://turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=6292&search_string=olavsbu

Leirvassbu

Vår favoritthytte. Hvorfor? Når du åpner døra og den går tungt igjen bak deg er du kommet til et hjem i Jotunheimen. Her er du ventet og velkommen! Ole Jacob og Tove sørger for lun kveldsatmosfære og turtips til neste dag, kokken lager nydelig mat og varmen fra peisen inviterer til hyggelig samtale mellom fjellfolk etter middag.

Pluss: Koselige rom. Detaljene (håndmalte motiv på hver eneste dør, sitater malt på takbjelkene). Utsikten mot Kyrkja. Dusjer med masse varmt vann.

Pluss: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – spennende!

Minus: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – skremmende!

Nettside: http://www.leirvassbu.no/

Memurubu

Hytta ligger ved midten av Gjende. To flotte turer i Jotunheimen er å gå ned Besseggen (fra Gjendesheim til Memurubu) og ned Bukkelægret (fra Memurubu til Gjendebu), begge med fantastisk utsikt. Koselig hytte.

Pluss: God service. Koselig “gamlefar” som gjerne slår av en prat. Dusj på rommet.

Minus: Middagen er ingen höjdare, Besseggen-trafikken tar bort noe av den ekte fjellfølelsen.

Nettside: http://www.memurubu.no/

Gjendesheim

Vakker beliggenhet, men gir oss følelsen av å være på en veikro og ikke en fjellhytte. Alle som bare skal gå Besseggen parkerer her. Valdresekspressen stopper utenfor hytta, noe som gjør det til et praktisk utgangspunkt for en flott tur i Jotunheimen.

Pluss: God mat, fantastiske vafler, serverer ost fra Eiker til frokosten.

Minus: Veikropreget, egen suvenirbutikk for turister.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/gjendesheim/

Gjendebu

DNTs eldste turisthytte ligger innerst i Gjendevatnet og byr på mange ulike turmuligheter innover i Jotunheimen. Vi hadde uflaks med at en skokk med studenter i telt okkuperte peisstua hele kvelden, men den så såpass koselig ut at vi skulle ønske vi hadde fått plass.

Pluss: Sandvolleyballbane, koselig med geiter utenfor, huskatt.

Minus: Sandvolleyballbanen ligger tidvis under vann, soverom og spisesal er i forskjellige bygg.

Nettside: http://www.gjendebu.com

Spiterstulen

Privat familiedrevet hytte med lange tradisjoner. Nærmest et fjellhotell ved foten av Norges tak; Galdhøpiggen. Mye folk i helgene, særlig når det er meldt fint vær. Lett tilgjengelig med bilvei helt frem. Det beste utgangspunktet for å gå Galdhøpiggen, synes vi.

Pluss: Svømmebasseng, koselig peisstue og varierte turmuligheter.

Minus: Store, åpne fellesdusjer, kostbar fornøyelse å være gjest, partyfaktor kan forekomme; ikke uvanlig med parfymelukt i stedet for svette, og røde kinn kan være falske..

Nettside: http://www.spiterstulen.no/

 

Det er selvsagt mange flere hytter i Jotunheimen. Har du tips til turisthytter i Jotunheimen som er verdt et besøk eller andre erfaringer med hyttene vi har vært på? Vi vil gjerne ha kommentarer fra deg.

God tur!

Sønnavind i Valdres

Helgen 18.–20. september fikk vi virkelig oppleve høsten på sitt herligste. Asbjørg og vi var invitert med på hytta til Stine, som ligger på Brattstølen i Tisleidalen. Vi snakker om vakre Valdres. Frydil var også lykkelig over å få være med på fjelltur.

Lørdag viste fjellet seg fra sin beste side. Solen varmet og luften var klar. Vi ruslet en rolig tur til Gribbe, en topp som ligger 1 057 moh. På toppen er det flott utsikt i alle retninger og vi slappet av med kaffe og sjokolade.

Det var mange blide folk som hadde tatt turen ut i det fine været denne dagen. Vi kom i prat med tre karer, som dukket opp svette og fornøyde etter å ha gått i raskt tempo uten bagasje. Sherpaene kom en liten stund senere: deres bedre halvdeler, medbringende sekker og proviant. Slik gikk det til at vi ble påspandert en liten knert i solsteika.

Det er mulig det var centiliteren med Jägermeister som gjorde utslaget, men på vei tilbake til hytta utfordret vi hverandre til å ta et bad i en en bekk ikke langt fra hytta. Altså: vi snakker om sildrende fjellvann i slutten av september. Det er mildt sagt kjølig. Men Stine lovet premie til alle og da var saken avgjort.

Tilleggsinformasjon: Idet vi kom opp fra vannet igjen kom mennene vi møtte på Gribbe forbi og fikk seg et syn vi håper de glemte raskt. Sherpaene kom gående da vi akkurat hadde satt oss ned i gresset for å nyte solstrålene, fullt påkledd.

Over: Det noe ufrivillige ansiktsuttrykket sier vel det meste om badetemperaturen.

Søndag reiste Asbjørg hjemover etter frokost, mens vi andre dro ut på en deilig søndagstur. Det var overskyet og kjøligere enn det flotte lørdagsværet, men vi kunne ikke være mindre tøffe enn dagen før! Dermed fikk mennene og sherpaene seg et avskjedssyn, da noe av det første de kjørte forbi på vei hjem den helgen var tre hvinende jenter som sprellet i bekken.

Hytta til Stine og familien er av den virkelig sjarmerende sorten. Vi tør påstå at utsikten fra hytta er blant de flotteste (se bildet øverst i innlegget), og inne får du den ekte hyttefølelsen. Kveldene ble tilbrakt inne på hytta, der det vanket god mat, rødvin, quiz og kortspill. Alt i alt en uforglemmelig helgetur sammen med jenter vi er glad i.

Flere bilder fra turen:

Til venstre: Det er et godt tegn når hunden inntar denne posisjonen etter en dag i fjellet:-)