Derfor bør du droppe lysløypa

Om sommeren kan du gå i dagevis i marka uten å møte folk. Vel og merke hvis du holder deg et stykke unna parkeringsplasser og nystekte vafler.

Om vinteren fører snødekket til at vi går vi i flokk. Løypekjørerne gjør en fantastisk jobb og sørger for at du kan lange ut på ski i lysløypene, kilometer etter kilometer. På turen treffer du både trivelige turfolk, ivrige mosjonister og en og annen småsint herre i kondomdress. Det er fint med tilrettelagte forhold, men også deilig å oppleve å ha marka for seg selv. Da må du ut av lysløypa.

Vi anbefaler stitråkking. Opplev en deilig vintertur i naturen der løypemaskiner og kondomdresser ikke eksisterer. Overalt i marka er det andre folk og dyr som har trasket før deg og dermed brøytet vei.

Slik får du marka for deg selv: La skiene være igjen hjemme og ta på deg fjellstøvler eller andre grove tursko. Følg lysløypa til du ser en sti ta av inn i skogen – det går stier overalt. Så er det bare å traske av gårde og nyte naturen, ta av på nye stier og tråkke opp flere. Er du ekstra heldig møter du en av de firbente som bor i skogen også.

God tur!

Bilder fra noen av stiturene våre i vinter:

Langhelg på Leirvassbu – i hjertet av Jotunheimen

Blant alle de supre hyttene som er tilgjengelig i Jotunheimen har vi et spesielt forhold til Leirvassbu.

På årets fottur i Jotunheimen valgte vi å tilbringe fire netter i strekk på denne hytta – fordi vi trives så godt der, fordi det er så mange fine dagsturer i området, og ikke minst fordi vår kjære mamma ville være med noen dager av årets ferie i Jotunheimen.

Forrige gang vi ankom Leirvassbu hadde vi en strevsom tur bak oss og satte enormt pris på å bli tatt imot som fjellgeiter, og få oppfylt drømmen om varmt vann og himmelsk middag. Denne gang, etter en opplevelsesrik dag på Smørstabbreen med noen dagsmarser i beina og med været i fjellheimen på vår side, var det et høydepunkt da vi gikk inn døra på Leirvassbu og ble møtt med:

– Velkommen heim!

Vi hadde nettopp kommet innenfor døra på Leirvassbu og ble møtt av Ole Jacobs brede smil og gode klemmer.

Vi kom over Smørstabbreen fra Krossbu onsdag, og ble på Leirvassbu til søndag. I løpet av disse dagene opplevde vi all slags vær; tett tåke og regn på topptur til Kyrkja, knallvær på vei opp Stetind og full vinter med mer enn nok snø til å lage snødamer og ha snøballkrig.

Leirvassbu skryter av at de ligger i hjertet av Jotunheimen, 1400 moh. Med gangavstand til den maleriske innsjøen Gjende vi har sett fra turer over Besseggen og Bukkelægeret, og utsikten fra Norges tak på Galdhøpiggen 2469 moh, samt godt besøkte turisthytter som Olavsbu og Skogadalsbøen, synes vi de kan påberope seg det.

De mest lettbeinte fjellgeitene kommer seg fra Bygdin til Leirvassbu i løpet av en klar dag, og når vi planlegger ukesturer med skikkelige fjellheimopplevelser er det sant nok naturlig at ruta krysser Leirdalen.

Vi tok turen opp Kyrkja torsdag og ønsket mamma velkommen til fjells torsdag kveld.

Fredag var det nydelig vær og vi la ut på langtur med niste og termos i sekken.

Vi kom oss hele veien opp bratte Stetind, over mose og stein, og nøt den spektakulære utsikten utover blant annet Storebjørn (2222).

Stetind 2020 moh.

Sola i fleisen og …..

Lørdag våknet vi til vinterlandskap og støle lår. Vi tok en tur ut for å lage snømann og snødame, og hadde ellers en behagelig og koselig dag inne foran peisen – med kryssord, lesestoff, godprat og kakao.

 

Vertskapet, Tove og Ole Jacob Grindvold, fikk oss som vanlig til å føle oss hjemme på Leirvassbu. Det er nesten utrolig hvordan de får et stort og privateid overnattingssted til å virke så lunt og trivelig. Vi vil i det lengste prøve å legge hver tur i Jotunheimen innom Leirvassbu – gjerne med en ekstra overnatting (eller to).

Det eneste som skuffet litt var at middagene ikke var like bra som i fjor og året før det. Nå skal det sies at vi hadde høye forventinger til maten – på grunn av tidligere opphold – og da blir fallhøyden også større. Men vi sier som “vinterferievenner” gjorde for mange år siden, da de la igjen dette flotte diktet på Leirvassbu:

 

Til Jotunheimens kvite drakt

og drømmeslottets fargeprakt

du vil – og må – tilbake trå

For har du vært derinn en gang

Så synger Leirvassbu sin sang:

Kom hit igjen – min venn!

 

God tur!

Hytter i Jotunheimen – våre erfaringer

Vi har hatt gleden av å besøke flere av turisthyttene i Jotunheimen. Generelt mener vi at alle hyttene er unike og må oppleves. Siden vi vanligvis sover i telt på tur, er det deilig luksus å komme under tak, få servert mat, dusje i varmt vann, sove i seng og starte neste dagsetappe med tørre klær.

Her er vår personlige oppfatning av hyttene vi har besøkt i Jotunheimen.

 

Turtagrø

Turtagrø har lang historie som overnattingssted og møtested for fjellfolk. Vi opplevde god service da vi ankom hotellet godt etter middagstid. Av en smørblid resepsjonist ble vi loset inn i spisesalen der vi fikk servert treretters middag av en trivelig servitør. Vi sov i det sjarmerende sveitserhuset og fikk en god natts søvn før det bar av sted opp Fannaråken dagen etter.

Pluss: Tilgjengelig (ligger langs veien) og nydelige omgivelser. Har beholdt et sjarmerende preg selv om det per definisjon er et hotell.

Minus: Eim av sur sigarettsneip i huset der vi overnattet. Henger i fra gamledager? Dessuten kommer du ikke unna at dette er et hotell, så ikke forvent en liten, intim hytte.

Nettside: http://www.turtagro.no/

 

Fannaråkhytta

MÅ oppleves. Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte, 2068 moh. Du kan gå dit fra Skogadalsbøen, Sognefjellshytta, Krossbu eller Turtagrø. Vi gikk opp fra Turtagrø, les gjerne om turen og oppholdet vårt på Fannaråkhytta.

Pluss: Unikt og spesielt. Skikkelig turopplevelse og potensiale for enorm utsikt (væravhengig). Her treffer du kun folk som har klyvet til topps for egen maskin.

Minus: Utedass er ikke nødvendigvis er pluss midt på natta når snøføyka står til alle kanter. Vi anbefaler minimalt med væskeinntak før sengetid.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fannarakhytta/

 

Krossbu

Krossbu sto dessverre ikke til våre forventninger. Maten var storkjøkken-aktig og servicen var byaktig, men de skal ha stor takk for å ha organisert brevandring for oss. Hytta er privateid og ligger ved Sognefjellsveien. Vi delte stedet med en skokk ungdomsskoleelever på leirskole, og måtte nærmest sloss om brunosten ved frokostbordet.

Pluss: Bra tørkerom. Gode på breføring. Flott utgangspunkt for tur over Smørstabbreen til Leirvassbu.

Minus: Upersonlig.

Nettside: http://www.krossbu.no/

 

Fondsbu

Fondsbu ligger vakkert til innerst i Bygdin. Du kommer deg dit med bil, men det  hyggeligste er selvsagt å ta ferja eller bruke beina. Inne på turisthytta råder en hjemmekoselig atmosfære. Vertinne Solbjørg har mye av æren for det. Hun har fast tradisjon på å synge en liten vise før desserten, og vi opplevde en vakker versjon av Griegs Solveigs sang. Maten er laget med lokale råvarer og kjærlighet.

Pluss: Bra tørkerom, kreative og velsmakende middager, hyggelig vertskap.

Minus: Bedrifter som kjører til døra, polettdusj.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fondsbu/

Olavsbu

Du kommer deg ikke til Olavsbu uten å ta beina fatt. Hytta er selvbetjent og mye brukt. Når du nyter en selvkomponert middag midt i nasjonalparken sender du en varm takk til de som har fraktet den dit.

Pluss: Kun ekte fjellfolk kommer seg hit. Bra organisert, med godt utvalg av matvarer.

Minus: Do på kun én av hyttene. Kjedelig å oppdage at du er på “feil” hytte når du har fått på deg det siste tørre antrekket og det regner horisontalt. Ingen å melde fra til hvor du går.

Nettside: http://turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=6292&search_string=olavsbu

Leirvassbu

Vår favoritthytte. Hvorfor? Når du åpner døra og den går tungt igjen bak deg er du kommet til et hjem i Jotunheimen. Her er du ventet og velkommen! Ole Jacob og Tove sørger for lun kveldsatmosfære og turtips til neste dag, kokken lager nydelig mat og varmen fra peisen inviterer til hyggelig samtale mellom fjellfolk etter middag.

Pluss: Koselige rom. Detaljene (håndmalte motiv på hver eneste dør, sitater malt på takbjelkene). Utsikten mot Kyrkja. Dusjer med masse varmt vann.

Pluss: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – spennende!

Minus: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – skremmende!

Nettside: http://www.leirvassbu.no/

Memurubu

Hytta ligger ved midten av Gjende. To flotte turer i Jotunheimen er å gå ned Besseggen (fra Gjendesheim til Memurubu) og ned Bukkelægret (fra Memurubu til Gjendebu), begge med fantastisk utsikt. Koselig hytte.

Pluss: God service. Koselig “gamlefar” som gjerne slår av en prat. Dusj på rommet.

Minus: Middagen er ingen höjdare, Besseggen-trafikken tar bort noe av den ekte fjellfølelsen.

Nettside: http://www.memurubu.no/

Gjendesheim

Vakker beliggenhet, men gir oss følelsen av å være på en veikro og ikke en fjellhytte. Alle som bare skal gå Besseggen parkerer her. Valdresekspressen stopper utenfor hytta, noe som gjør det til et praktisk utgangspunkt for en flott tur i Jotunheimen.

Pluss: God mat, fantastiske vafler, serverer ost fra Eiker til frokosten.

Minus: Veikropreget, egen suvenirbutikk for turister.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/gjendesheim/

Gjendebu

DNTs eldste turisthytte ligger innerst i Gjendevatnet og byr på mange ulike turmuligheter innover i Jotunheimen. Vi hadde uflaks med at en skokk med studenter i telt okkuperte peisstua hele kvelden, men den så såpass koselig ut at vi skulle ønske vi hadde fått plass.

Pluss: Sandvolleyballbane, koselig med geiter utenfor, huskatt.

Minus: Sandvolleyballbanen ligger tidvis under vann, soverom og spisesal er i forskjellige bygg.

Nettside: http://www.gjendebu.com

Spiterstulen

Privat familiedrevet hytte med lange tradisjoner. Nærmest et fjellhotell ved foten av Norges tak; Galdhøpiggen. Mye folk i helgene, særlig når det er meldt fint vær. Lett tilgjengelig med bilvei helt frem. Det beste utgangspunktet for å gå Galdhøpiggen, synes vi.

Pluss: Svømmebasseng, koselig peisstue og varierte turmuligheter.

Minus: Store, åpne fellesdusjer, kostbar fornøyelse å være gjest, partyfaktor kan forekomme; ikke uvanlig med parfymelukt i stedet for svette, og røde kinn kan være falske..

Nettside: http://www.spiterstulen.no/

 

Det er selvsagt mange flere hytter i Jotunheimen. Har du tips til turisthytter i Jotunheimen som er verdt et besøk eller andre erfaringer med hyttene vi har vært på? Vi vil gjerne ha kommentarer fra deg.

God tur!

Breturer i Jotunheimen

Brefører Dhan viser oss bresprekken han to uker tidligere oppdaget på den skumle måten. Han gikk med et turfølge langs det vanlige tråkket over Smørstabbreen da han plutselig mistet grunnen under seg.

Ble du redd?, spurte vi.

Selvsagt. Jeg ble livredd!, humret Dhan.

Denne dagen var vi på vei fra Krossbu til Leirvassbu , og det vår tur til å bli loset over Smørstabbreen av Dhan. Vi fikk gå hver vår gang og titte ned i den nyoppdagede sprekken. Vi så ikke bunnen. Dhan demonstrerte hvordan han slo ut med armer og ben for å unngå å forsvinne ned i dypet. Det endte heldigvis bra, men etter den dagen ble naturligvis turisttråkket over breen lagt rundt Dhans bresprekk.

Mulighetene er mange hvis du vil på bretur i Norge. Vi har rundt 1600 isbreer her til lands, med Jostedalsbreen som den største. Breene smelter og trekker seg tilbake – det fikk vi bevis på da vi krysset Fannaråkbreen og Smørstabbreen i Jotunheimen i år.

Har du vært på en bretur du anbefaler? Vi vil gjerne ha tips i kommentarfeltet.

Dagen før vårt møte med nepalske Dhan:

Flaks og snille breførere sørget for at vi kom oss fra Fannaråkhytta og over Fannaråkbreen til Krossbu. Etter å ha våknet til nysnø og piskende vind fikk vi beskjed om at det ikke var en eneste turgåer som skulle opp til Fannaråkhytta via breen den dagen. To personer å følge ned og ingen å ta med seg opp igjen er ikke spesielt god butikk for DNT, men så fikk vi vervet et brødrepar fra Sveits og førerne sa ja. Ikke god butikk det heller, så vår takknemlighet var stor – alternativet for oss var å endre ruta og dermed planene våre for resten av uka.

Les også: Fannaråkhytta – overnatting over skyene

Turen over Fannaråkbreen er kort, men interessant. På veien stoppet vi blant annet for å se på vannhull som breen har laget. Hullene er 30-40 meter dype og er blant annet et spennende fenomen for klatrere – brefører Melissa hadde planer om å klatre ned til bunns og ta en titt.

Vi fikk også se en øy midt på breen, som hadde dukket opp i løpet av sommeren. Her er rett og slett breen blitt så tynn at grunnen under har kommet til syne igjen – etter flere tusen år under isen. Rundt denne øya er breen bare to-tre meter tykk. Det er ikke særlig oppløftende.

Fra foten av Fannaråkbreen fikk vi en snaut tre timers marsj på egenhånd før vi kom fram til Krossbu, som var endestasjon den dagen.

Tilbake til turen over Smørstabbreen, fra Krossbu til Leirvassbu: Guiden vår, Dhan, har vært brefører i Jotunheimen de siste 14 somrene, og er ellers guide i Himalaya. Vi var bare fire personer i taulaget, og det at vi var så få ga oss mulighet til å bli litt kjent med en interessant og erfaren fjellmann. Dhan har vært i fjellet i all slags vær og vært oppe på 7.100 meter flere ganger. Turskildringene fra fjellltopper som bestiges over flere dager der gulroten er en soloppgang virket så forlokkende at det en vakker dag ligger et blogginnlegg fra Himalaya her..

Matpakkene ble fortært på det høyeste punktet vi var på den dagen, rett før vi startet nedturen mot Leirvassbu. Også her hadde det skjedd saker med breen i løpet av sommeren. En diger sprekk var kommet til syne, fra toppen så det ut som om halve breen hadde løsnet og var på vei ned i avgrunnen.

Nedover på den andre siden nøt vi synet av Stetind og andre 2k-topper som sammen med fjellvann, snø og grønne åser dannet skuet hvor vi i det fjerne så målet: Leirvassbu!

Les om vår langhelg på Leirvassbu.

Flere bilder fra turen over Smørstabbreen:

Under: Dhan liker å gå i fred og ro. Det gir rom for de lange tankene. Her som fortropp den siste kilometeren før Leirvassbu, der du følger bilveien.

Vi anbefaler tv-innslaget på Nrk om sherpaene som bygger solide stier i Sogn. La deg imponere du også!

Fannaråkhytta – overnatting over skyene

Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte. Hytta ligger værhardt til på 2068 moh og er ofte omringet av tåke. Lykken var derfor stor da vi kom til topps i klarvær og kunne nyte synet av mektige fjell og vakker natur på alle kanter. Solnedgangen fra toppen av Fannaråken gjør inntrykk.

Det kreves en ekstra innsats å drive betjent turisthytte på Norges tak. Før sesongen starter i månedsskiftet juni/juli fraktes mat og utstyr for hele sesongen opp til toppen via helikopter. Det hindret ikke betjeningen i å servere oss treretters middag og nybakt brød til frokost!

Betjeningen har en variert og spennende sommerjobb. På bildene under har vi foreviget at de brenner søppel og tømmer utedassene – samme dag som de har rukket å føre fjellvandrere trygt over breen, laget mat, vasket opp og bakt brød. Den jobben fikset de dessuten veldig bra, og vi angrer på at vi ikke stappet sekken full av forfriskninger til dem før vi karret oss opp.

Vi gikk opp til Fannaråkhytta fra Turtagrø. Det var den første dagsetappen på vår ukelange ferie i Jotunheimen, så de 1200 høydemetrene vi måtte forsere kjentes greit i beina.

Dette er en tur vi virkelig anbefaler. Den går innover en dal med mykt underlag og nasjonalromantikk, før stien tar av oppover fjellskrenten og bokstavelig talt tar pusten fra deg. Utsikten blir videre, lengre og flottere for hver gang du snur deg, og toppen ser du ikke før du er der.

Vårt tips er å gå opp fra Turtagrø eller Skogadalsbøen, så går du heller ned til Sognefjellshytta eller Krossbu dagen etter.

Les rutebeskrivelse fra Turtagrø til Fannaråkhytta.

Natten ble tilbrakt i køyesenger, tett i tett med andre fjelltravere. Siden ingen fikk dusjet etter timene til fots, var det en spesiell eim i hytta da vi våknet morgenen etter. Vi var raskt på beina og søkte frisk luft, og kom ut i kraftig vind og snøføyk. Snakk om værskifte! Vi fikk ikke foreviget været denne morgenen, men koser oss heller med bildene av solnedgangen og klarværet kvelden før. Fannaråkhytta er definitivt et sted vi vil tilbake til!

Utsikt fra toppen av Fannaråken:

 

Tips: Liker du motbakkeløp eller er du generelt glad i utfordringer? Test løpet Fanaråken opp – fra Turtagrø til Fannaråkhytta raskest mulig. Fra 868 til 2068 moh på 8,6 km. Når du ellers går opp med tung sekk på ryggen må du regne med å bruke 4-5 timer. Rekorden i Fanaråken opp er på 57 minutter:-)

God tur!

Snart klare for Jotunheimen

Årets tur til Jotunheimen ble planlagt denne uken. Etter en kveld med kikking i kart, bok og på nett var ruta lagt. Nå kan vi glede oss til en hel uke med flotte naturopplevelser, fine samtaler, peiskos og deilig mat.

Nytt i år er at vår kjære mamma blir med på siste del av turen. Hun er godt kjent i Jotunheimen, men har aldri opplevd vår favoritthytte før. Derfor er det nettopp på Leirvassbu vi skal tilbringe de siste dagene av turen. Stas!

Fjorårets tur: Arge værguder i Jotunheimen

Vi har som vanlig valgt å reise den siste uken i august, etter at skolene er begynt. Færre folk i fjellet betyr mindre stress og mer ro. Det passer oss bedre enn køgåing og fulle hytter.

Planlagt rute:

Dag 1: Tog og buss til Turtagrø

Dag 2: Turtagrø – Fannaråkhytta

Dag 3: Fannaråkhytta – Krossbru (breføring)

Dag 4: Krossbu – Leirvassbu (breføring)

Dag 5: Leirvassbu, topptur til Kyrkja

Dag 6: Leirvassbu, mamma kommer. Dagstur.

Dag 7: Leirvassbu, dagstur

Dag 8: Leirvassbu – hjem med buss og tog.

Vi har verken besøkt Turtagrø, Fannaråken eller Krossbu tidligere, så det blir gøy å teste flere hytter. Hvis været stopper brekryssingen er plan B å erstatte Krossbu med Skogadalsbøen.

Les også: Hytter i Jotunheimen – våre erfaringer

Vi vurderte å droppe hyttene i år, og heller ha med telt. Men det får heller bli neste år, det er fint å ha masse å glede seg til. Og akkurat nå gleder vi oss inn i granskauen mye til årets Jotunheimentur!

Har du gått denne ruten før? Vi tar gjerne mot tips og erfaringer.

Sol og regn og latter og sang

Tre kjærestepar + to firbente jenter = åtte gode turkamerater!

Fellesturen vi snakket om i vinter ble gjennomført sist helg, og det med suksess. Vi brukte bloggen til Andreas til å planlegge og organisere pakking og handling, og avtalte Eiksetra som møtested. Vi hadde ikke bestemt rute på forhånd. Målet med denne turen var ikke å gå langt, men å være på tur sammen. Halvor, Mette, Linn Kristin, Andreas, Anders, Mette, Frydil og Kaos.

I knallvær gikk vi fra Eiksetra til Vrangen og fant en flott leirplass ved vannet. Nye og gamle telt ble slått opp i myk lyng på bulkete underlag, og ganske raskt var to stormkjøkken i gang med middagen som smakte fortreffelig. Kaos hadde båret med seg rødsprit i kløven sin og fikk en velfortjent godbit.

Noen er mer ivrige badere enn andre, og på en varm dag i skogen kan gruppepress være avkjølende!

Det er fantastisk å sove ute i telt, og vi sov godt og lenge. Før vi pakket sammen lørdag formiddag koste vi oss med kaffekoking, frokostspising, morgenbading og nyttesløs fisking.

Videre gikk turen fra Vrangen innom Solvang og nordover, og etter Grunnvannet valgte vi blåmerket løype inn til Lelangen.

Langs Lelangen er det flere fine leirplasser, og vi valgte en ypperlig plass på en odde på nordenden. Det var vrient å finne flatt underlag til tre telt, men andre forhold som kveldssol og fiskemuligheter veide opp.

Vi hadde skitt fiske, men mye lykke på denne turen.

Seljefløytmekking og skrøner fra turkoppen:

På søndag kom regnet vi manglet for en perfekt tur. En tarp reddet frokostidyllen!

Under til høyre: En artig observasjon ved Vrangen. Maur frakter en levende klegg og klarer å forhindre at den flyr av gårde. Imponerende! Der ble vi spart for et stikk:-)

Det er deilig å være på tur i regn også, alt vær har sine gode sider. Vi kom våte, men fornøyde, fram til Eiksetra igjen søndag ettermiddag. Hjemme ventet tørk av utstyr og klær, en velfortjent dusj for noen og en kurv for andre.

Tusen takk for en minnerik tur!

Idyll ved Vrangla og Goliaten

En hel, deilig helg ligger foran oss. Tre jenter, samt vår firbente venninne Frydil, skal oppleve Finnemarka sammen den første helgen i juli. Været er meldt å være skiftende, men vi har bestemt oss: bading blir det uansett.

Og bading ble det. Både fredag, lørdag og søndag. I henholdsvis Vrangla, Løken og Goliaten. Friskt, oppkvikkende og nydelig!

Vi ble kjørt til parkeringsplassen ved Urdevann i Nedre Eiker fredag kveld. Derfra hadde vi kort vei inn til Vrangla og rakk et kveldsbad før middag. Kveldskosen var en smak av Grünerløkka; hentet på Kokosbollefabrikken noen timer tidligere (bildet under til høyre). 

Vi hadde ikke vært på tur i friluft med Stine siden Valdres-turen i fjor høst, så det var på tide. Det ble en veldig koselig og bra helg!

Lørdag gikk turen fra Vrangla, via Langvann og Svarthamnsetra, til Vrangen. Planen var aldri å havne der, siden vi så en umerket sti på kartet som skulle føre oss litt lenger vestover, til Kulpen og Mellomdammen. Dit kom vi ikke; derimot havnet vi på den rødmerkede stien som ender på nordvest-siden av Vrangen. En plan kan alltid endres, så etter en titt på kartet ble vi enige om at perlen Goliaten sikkert ikke skuffet som overnattingssted denne gangen heller.

Som tenkt og sagt, så gjort: Vi bushet oss rundt Vrangen til Løken, tok et bad, og fortsatte over Måneskinnsheia, forbi Vakkertjern, Tverråsvannet og til dagens endestasjon Goliaten. Dit var det ingen andre som hadde tatt turen! Tenk at vi får et så flott område for oss selv en lørdag kveld i juli. Det er ikke til å tro. Andefamilien som stadig kom innom var bare hyggelig selskap.

 

Vi fikk litt regn både lørdag og søndag, men en uunnværlig tarp gjør tilværelsen komfortabel likevel.

Noe som var alt annet enn komfortabelt var den store mengden knott og klegg, som fant det spennende å utforske de fire jentene på Goliaten. Det endte med tidlig kveld i teltet og et udefinerbart antall stikk – bortsett fra for Stine, som nærmest er immun mot stikk. Vi andre tok hennes kvote også:) 

Søndag gikk vi mot Tverken og deretter sørover mot Gamledammen, så tok vi østover for å få med oss Klemmehøgda. Hvis du går på tur til Tverken anbefaler vi Klemmehøgda som et mye bedre alternativ enn grusveien fra Tverken til Landfalltjern. Få mennesker, sti i stedet for grusvei og ikke minst et mye triveligere terreng.

På Landfalltjern var det folksomt denne søndagen, vi labbet svette gjennom mengden bikinikledde og badende barnefamilier og videre sørover. Ferden endte på Bragernes Torg. Vi følte oss malplasserte blant horden av andre som hadde tatt turen til Norges største torg denne dagen, men det fristet med en kald Aass for oss. Dermed benket vi oss ned på en fortauskafé og bestilte både vått og tørt. Frydil var utslitt og sløvet i skyggen, mens vi andre nøt deilig mat og kald pils. Hvilken nytelse! Perfekt avslutning på en vidunderlig helg, for Stine, Mette, Linn Kristin og Frydil.  

Flere bilder fra turen:

 

 

Vi må ta med et bilde av Frydil, som ble sliten av å gå langt i varmen. Her ligger hun i vinduskarmen på utestedet Z på Bragernes Torg, helt utslitt. Hun lå i skyggen og fikk servert kaldt vann, men reagerte ikke engang på den store hannbikkja som lå under bordet ved siden av. Sliten, men fornøyd hund!

 

Vi ønsker alle en fin tursommer videre!

På høye hæler i Finnemarka

Dokkaløypa i Vikersund er et utgangspunkt for turer i Finnemarka vi har brukt flere ganger – mye fordi turen opp Dokka i seg selv er så fin. Fra toppen går det merkede løyper til Sandtjern og Breiliflaka, og tvers over naturreservatet til Lier. Det er også et fint utgangspunkt for å gå til Hovlandsfjell.

Dokkaløypa går parallelt med slalombakken i Vikersund, fra Tyrifjord Hotell til Utsikten og Hvalsdammen, som kan lokke med et friskt bad og ørretfiske.

For å utnytte den varme sesongens friluftsliv må vi gi avkall på en del sommerfestligheter, men på en av helgeturene denne sommeren så vi muligheten for en kombinasjon.

Vi skulle ha en teltfri helg ved Hvalsdammen fordi vi fikk låne den flotte hytta Helgeroa av Anne og Helge, og Grete med venner skulle på bryggedans på Tyrifjord Hotell. Da hun inviterte oss med var det duket for en perfekt helg. I pose og sekk, som en kaller det.

Parfyme og stiletthæler ble pakket sammen med turutstyret, og sammen med forventningene om ørret på kroken og en helg i friluft hadde vi forhåpninger om å bli bydd opp til dans..

..og det ble vi!

Her har vi nettopp løpt ned Dokkaløypa i kjole og løpesko, sekk på ryggen og hvitvin i hånda. Noen minutter senere var løpeskoene byttet ut med stiletthæler, flasken var tom og sekkene lå trygt bevart i et kratt med brennesle.

Noen timer senere: Fornøyde gikk vi løs på Dokkaløypa i måneskinn, sus og dus.

Det var veldig godt å komme opp til toppen og vite at resten av helgen skulle vi gjøre det vi kan; nemlig nyte naturen i gode sko..

Vi så lite til ørreten lørdag, men nøt den stille sommerkvelden – og søndagen ute i nydelig terreng.

Nærkontakt med huggorm

På vei ned mot sivilisasjonen etter en fantastisk helg i friluft, ble idyllen brutt av dramatikk. En sort orm krysset stien vi vandret lykkelige på, og to minutter senere lå Frydil pesende og lidende under et grantre. Vi skjønte ikke sammenhengen med det samme, men satte oss ned og observerte den sakkars hunden.

Til vår lettelse hadde vi mobildekning, og ringte Drammen Dyreklinikk som fulgte oss videre gjennom en dramatisk søndag. Dyrlegen ba oss se an utviklingen en halv time, og komme raskt til dyreklinikken for behandling mot huggormbitt dersom foten hovnet opp eller Frydils allmenntilstand ikke ble bedre.

Vi befant oss et godt stykke inn i marka fra Kanada, så "raskt" var uansett ikke mulig å få til. Uante krefter ble mobilisert i søstrene Haavaldsen de neste timene! Linn Kristin fikk Mettes utstyr utenpå sekken, og Mette fikk Frydil oppi sin sekk. Så bar det ned mot bilveien, mens Frydil hang med hodet ut av sekken på Mettes rygg og Linn Kristin og Kaos passet på at pasienten ikke datt ut av båra.. Det var nydelig vær og inn i granskauen varmt!

Endelig nede byttet Mette fra fjellstøvler til joggesko og løp noen lange kilometer til bilen. Linn Kristin debuterte som fjellklatrer for å få litt vann i Frydil, som nå hadde en stor hoven pote og veldig dårlig allmenntilstand (vi synes det var rart at Frydil nektet å ta til seg vann siden hun var tydelig dehydrert, men det er visstnok vanlig. Nå vet vi at vi kunne bøyd hodet hennes bakover og dyttet motgifttabletter ned i svelget på hunden og helt vann etter. Nå er motgift på plass i førsehjelpen). Dyrlegen trosset go`været og ankom klinikken samtidig som oss, og ga Frydil intravenøs væskebehandling for å redde nyrene. Frydil ble behandlet med kortison og antibiotika, så vi litt friskere og mye fattigere kunne kjøre hjem til sykekurven.

Det ble en dramatisk slutt på helgeturen i Finnemarka med gode opplevelser, sola i ansiktet og skogsbunn under føttene. Heldigvis husker vi best det gode været og de gode opplevelsene på tur.

Og etter nok en tur til dyreklinikken med oppfølgende bahandling og et par rolige dager inne er heldigvis Frydil seg selv igjen og klar for mer friluftsliv!