Frøkens første friluftssesong

Linn Kristin: Helgen etter påske flyttet jaktlabradoren Frøken inn til oss, og vi fikk et firbent familiemedlem og en ny turkamerat. I en alder av fem måneder har hun rukket å være med på både fiske-, kano-, telt-, hytte- og fjellturer. Her er bilder fra Frøkens første turer.

Frøken kommer fra de dype skoger i Drangedal. Hun ble født av Wilja og fikk en flott start på livet hos henne, matmor Elisabeth med mann og barn, 10 valpesøsken og fem katter. Bildet over er tatt av Ole-Jonny Karlstrøm.

Fjellgeita

Frøkens første fjelltur gikk til toppen av Høgdefjell (1055 moh) i Sør-Aurdal i Valdres. Hun har vært på denne turen flere ganger allerede og kommer til å bli lommekjent i området. Hu hei, kor er det vel friskt og lett oppå fjellet, oppå fjellet!

Vakspeideren

For en retriever er det ikke så enkelt å sitte stille når noen kaster ting. Dessuten er det så spennende når det plutselig kommer noe sprellende opp fra vannet! Frøken stakk til skogs med den første ørreten Andreas introduserte henne for, men hun blir stadig flinkere til å beherske seg.

Hun har lært å speide etter vak.

 

 

Kano-maskoten

Frøken var ikke gamle jenta da hun fikk være med på sin første kanotur. Det var litt skummelt i begynnelsen, men med litt tørrtrening på land og forsiktig start, gikk det veldig bra å ha henne med på en kort tur på Langvann i Hurum. Senere vil hun sikkert svømme ved siden av kanoen i stedet for å sitte oppi sammen med oss.

Teltliv

Hun fikk nesten bakoversveis da hun fikk lov til å komme inn i teltet sammen med resten av flokken; dette var nytt! Da Andreas pakket henne inn i en sovepose så hun skeptisk ut et lite sekund, før hun frydefullt sovnet – og ble liggende hele kvelden og natten uten å flytte seg en meter.

  

Frøken er hittil en godværsentusiast, og er som lykkeligst når hun får løpe rundt i tørt terreng. Hvis vi stopper opp mens regnet høljer ned, ser hun slik ut:

Hvis derimot sola skinner, er det kjempestas å ligge og tygge på en pinne.

Frøken har vært på turer med blant andre Frydil:

…og Vega:

Hun har samlet mot og krysset enorme elver…

…gått på klopper over de våteste myrene…

…lært seg å sitte mens hun blir fotografert…

…og til å “bli”:

Med lang sporline flakser hun over myrer og fjellknauser…

…og mens vi fisker går det an å ta seg en pust i bakken.

Det er trygt og godt å følge etter de som er kjent i området…

…og fryktelig kjedelig å være med på selvportrett!

Etter en fin tur er det viktig å hvile ordentlig ut og samle krefter til neste eventyr.

God tur! 🙂