Verken fugl eller fisk

Vi måtte prøve å få med oss orrfuglens våryre leik i år også. En maihelg i marka er uansett aldri feil, men det gir en ekstra spenning å vite at vi har mulighet til å oppleve leik på turen.

Denne gang var alle søstrene med; Runa, Mette og Linn Kristin, i tillegg til Andreas og Frydil. Vi startet ved Landfalltjern fredag og satte kursen mot Skimten.

Lavt blodsukker hos flere førte til at vi stoppet ved Skimtvannet og laget middag. Etterpå gikk vi rundt vannet og sørover, for å slå leir ved en myr vi hadde fått tips om.

Det er mulig vi generelt er dårlige på nattevåk, men vi skylder på at vi var fredagsslitne og trengte søvn; alle forsov seg i hvert fall til grålysningen, og alle hørte orrfuglens spill halvveis i søvne. Om vi hadde sett leik hvis vi hadde vært våkne og tittet ut får vi (heldigvis) aldri vite.

Altså: Ingen fugl.

Til høyre: God stemning i teltet til Runa og Mette fredag kveld.

Lørdag formiddag gikk turen innom Tverken, der vi skrapte sammen nok penger til at vi fikk en etterlengtet kopp kaffe hver (“noen” hadde glemt å pakke med denne nødvendigheten til turen). Så skilte vi lag fordi Runa måtte tilbake til byen. Andreas, Linn Kristin og Frydil tok turen til Goliaten, mens Mette kjørte Runa til toget (og skulle kjøpe med kaffe på vei opp igjen).

Ved Goliaten var det som alltid flott. Andreas var raskt i gang med å speide etter liv i vannet, men det er for tidlig på året ennå – vannet var iskaldt og ørreten holdt seg i ro.

Altså: Ingen fisk heller.

Mette kom tilbake (og hadde glemt å kjøpe kaffe, men i stedet skaffet tre pils og sjokolade).

Vi har en lang fiskesesong foran oss, så i stedet for å gråte over dårlig fangst, nøt vi livet ved Goliaten og planla kommende turer. Og fisket litt til, for opplevelsens og sikkerhets skyld.

Helgen oppsummert: Ingen fugl og ingen fisk, men en herlig tur og start på sommersesongen!

Her er flere bilder:

God tursesong!

P.S: Har du gode tips angående orr- eller tiurleik hører vi gjerne fra deg:-)

Idyll ved Vrangla og Goliaten

En hel, deilig helg ligger foran oss. Tre jenter, samt vår firbente venninne Frydil, skal oppleve Finnemarka sammen den første helgen i juli. Været er meldt å være skiftende, men vi har bestemt oss: bading blir det uansett.

Og bading ble det. Både fredag, lørdag og søndag. I henholdsvis Vrangla, Løken og Goliaten. Friskt, oppkvikkende og nydelig!

Vi ble kjørt til parkeringsplassen ved Urdevann i Nedre Eiker fredag kveld. Derfra hadde vi kort vei inn til Vrangla og rakk et kveldsbad før middag. Kveldskosen var en smak av Grünerløkka; hentet på Kokosbollefabrikken noen timer tidligere (bildet under til høyre). 

Vi hadde ikke vært på tur i friluft med Stine siden Valdres-turen i fjor høst, så det var på tide. Det ble en veldig koselig og bra helg!

Lørdag gikk turen fra Vrangla, via Langvann og Svarthamnsetra, til Vrangen. Planen var aldri å havne der, siden vi så en umerket sti på kartet som skulle føre oss litt lenger vestover, til Kulpen og Mellomdammen. Dit kom vi ikke; derimot havnet vi på den rødmerkede stien som ender på nordvest-siden av Vrangen. En plan kan alltid endres, så etter en titt på kartet ble vi enige om at perlen Goliaten sikkert ikke skuffet som overnattingssted denne gangen heller.

Som tenkt og sagt, så gjort: Vi bushet oss rundt Vrangen til Løken, tok et bad, og fortsatte over Måneskinnsheia, forbi Vakkertjern, Tverråsvannet og til dagens endestasjon Goliaten. Dit var det ingen andre som hadde tatt turen! Tenk at vi får et så flott område for oss selv en lørdag kveld i juli. Det er ikke til å tro. Andefamilien som stadig kom innom var bare hyggelig selskap.

 

Vi fikk litt regn både lørdag og søndag, men en uunnværlig tarp gjør tilværelsen komfortabel likevel.

Noe som var alt annet enn komfortabelt var den store mengden knott og klegg, som fant det spennende å utforske de fire jentene på Goliaten. Det endte med tidlig kveld i teltet og et udefinerbart antall stikk – bortsett fra for Stine, som nærmest er immun mot stikk. Vi andre tok hennes kvote også:) 

Søndag gikk vi mot Tverken og deretter sørover mot Gamledammen, så tok vi østover for å få med oss Klemmehøgda. Hvis du går på tur til Tverken anbefaler vi Klemmehøgda som et mye bedre alternativ enn grusveien fra Tverken til Landfalltjern. Få mennesker, sti i stedet for grusvei og ikke minst et mye triveligere terreng.

På Landfalltjern var det folksomt denne søndagen, vi labbet svette gjennom mengden bikinikledde og badende barnefamilier og videre sørover. Ferden endte på Bragernes Torg. Vi følte oss malplasserte blant horden av andre som hadde tatt turen til Norges største torg denne dagen, men det fristet med en kald Aass for oss. Dermed benket vi oss ned på en fortauskafé og bestilte både vått og tørt. Frydil var utslitt og sløvet i skyggen, mens vi andre nøt deilig mat og kald pils. Hvilken nytelse! Perfekt avslutning på en vidunderlig helg, for Stine, Mette, Linn Kristin og Frydil.  

Flere bilder fra turen:

 

 

Vi må ta med et bilde av Frydil, som ble sliten av å gå langt i varmen. Her ligger hun i vinduskarmen på utestedet Z på Bragernes Torg, helt utslitt. Hun lå i skyggen og fikk servert kaldt vann, men reagerte ikke engang på den store hannbikkja som lå under bordet ved siden av. Sliten, men fornøyd hund!

 

Vi ønsker alle en fin tursommer videre!