På vei ned mot sivilisasjonen etter en fantastisk helg i friluft, ble idyllen brutt av dramatikk. En sort orm krysset stien vi vandret lykkelige på, og to minutter senere lå Frydil pesende og lidende under et grantre. Vi skjønte ikke sammenhengen med det samme, men satte oss ned og observerte den sakkars hunden.
Til vår lettelse hadde vi mobildekning, og ringte Drammen Dyreklinikk som fulgte oss videre gjennom en dramatisk søndag. Dyrlegen ba oss se an utviklingen en halv time, og komme raskt til dyreklinikken for behandling mot huggormbitt dersom foten hovnet opp eller Frydils allmenntilstand ikke ble bedre.
Vi befant oss et godt stykke inn i marka fra Kanada, så "raskt" var uansett ikke mulig å få til. Uante krefter ble mobilisert i søstrene Haavaldsen de neste timene! Linn Kristin fikk Mettes utstyr utenpå sekken, og Mette fikk Frydil oppi sin sekk. Så bar det ned mot bilveien, mens Frydil hang med hodet ut av sekken på Mettes rygg og Linn Kristin og Kaos passet på at pasienten ikke datt ut av båra.. Det var nydelig vær og inn i granskauen varmt!
Endelig nede byttet Mette fra fjellstøvler til joggesko og løp noen lange kilometer til bilen. Linn Kristin debuterte som fjellklatrer for å få litt vann i Frydil, som nå hadde en stor hoven pote og veldig dårlig allmenntilstand (vi synes det var rart at Frydil nektet å ta til seg vann siden hun var tydelig dehydrert, men det er visstnok vanlig. Nå vet vi at vi kunne bøyd hodet hennes bakover og dyttet motgifttabletter ned i svelget på hunden og helt vann etter. Nå er motgift på plass i førsehjelpen). Dyrlegen trosset go`været og ankom klinikken samtidig som oss, og ga Frydil intravenøs væskebehandling for å redde nyrene. Frydil ble behandlet med kortison og antibiotika, så vi litt friskere og mye fattigere kunne kjøre hjem til sykekurven.
Det ble en dramatisk slutt på helgeturen i Finnemarka med gode opplevelser, sola i ansiktet og skogsbunn under føttene. Heldigvis husker vi best det gode været og de gode opplevelsene på tur.
Og etter nok en tur til dyreklinikken med oppfølgende bahandling og et par rolige dager inne er heldigvis Frydil seg selv igjen og klar for mer friluftsliv!
Inn i granskauen 