Hytter i Jotunheimen – våre erfaringer

Vi har hatt gleden av å besøke flere av turisthyttene i Jotunheimen. Generelt mener vi at alle hyttene er unike og må oppleves. Siden vi vanligvis sover i telt på tur, er det deilig luksus å komme under tak, få servert mat, dusje i varmt vann, sove i seng og starte neste dagsetappe med tørre klær.

Her er vår personlige oppfatning av hyttene vi har besøkt i Jotunheimen.

 

Turtagrø

Turtagrø har lang historie som overnattingssted og møtested for fjellfolk. Vi opplevde god service da vi ankom hotellet godt etter middagstid. Av en smørblid resepsjonist ble vi loset inn i spisesalen der vi fikk servert treretters middag av en trivelig servitør. Vi sov i det sjarmerende sveitserhuset og fikk en god natts søvn før det bar av sted opp Fannaråken dagen etter.

Pluss: Tilgjengelig (ligger langs veien) og nydelige omgivelser. Har beholdt et sjarmerende preg selv om det per definisjon er et hotell.

Minus: Eim av sur sigarettsneip i huset der vi overnattet. Henger i fra gamledager? Dessuten kommer du ikke unna at dette er et hotell, så ikke forvent en liten, intim hytte.

Nettside: http://www.turtagro.no/

 

Fannaråkhytta

MÅ oppleves. Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte, 2068 moh. Du kan gå dit fra Skogadalsbøen, Sognefjellshytta, Krossbu eller Turtagrø. Vi gikk opp fra Turtagrø, les gjerne om turen og oppholdet vårt på Fannaråkhytta.

Pluss: Unikt og spesielt. Skikkelig turopplevelse og potensiale for enorm utsikt (væravhengig). Her treffer du kun folk som har klyvet til topps for egen maskin.

Minus: Utedass er ikke nødvendigvis er pluss midt på natta når snøføyka står til alle kanter. Vi anbefaler minimalt med væskeinntak før sengetid.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fannarakhytta/

 

Krossbu

Krossbu sto dessverre ikke til våre forventninger. Maten var storkjøkken-aktig og servicen var byaktig, men de skal ha stor takk for å ha organisert brevandring for oss. Hytta er privateid og ligger ved Sognefjellsveien. Vi delte stedet med en skokk ungdomsskoleelever på leirskole, og måtte nærmest sloss om brunosten ved frokostbordet.

Pluss: Bra tørkerom. Gode på breføring. Flott utgangspunkt for tur over Smørstabbreen til Leirvassbu.

Minus: Upersonlig.

Nettside: http://www.krossbu.no/

 

Fondsbu

Fondsbu ligger vakkert til innerst i Bygdin. Du kommer deg dit med bil, men det  hyggeligste er selvsagt å ta ferja eller bruke beina. Inne på turisthytta råder en hjemmekoselig atmosfære. Vertinne Solbjørg har mye av æren for det. Hun har fast tradisjon på å synge en liten vise før desserten, og vi opplevde en vakker versjon av Griegs Solveigs sang. Maten er laget med lokale råvarer og kjærlighet.

Pluss: Bra tørkerom, kreative og velsmakende middager, hyggelig vertskap.

Minus: Bedrifter som kjører til døra, polettdusj.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/fondsbu/

Olavsbu

Du kommer deg ikke til Olavsbu uten å ta beina fatt. Hytta er selvbetjent og mye brukt. Når du nyter en selvkomponert middag midt i nasjonalparken sender du en varm takk til de som har fraktet den dit.

Pluss: Kun ekte fjellfolk kommer seg hit. Bra organisert, med godt utvalg av matvarer.

Minus: Do på kun én av hyttene. Kjedelig å oppdage at du er på “feil” hytte når du har fått på deg det siste tørre antrekket og det regner horisontalt. Ingen å melde fra til hvor du går.

Nettside: http://turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=6292&search_string=olavsbu

Leirvassbu

Vår favoritthytte. Hvorfor? Når du åpner døra og den går tungt igjen bak deg er du kommet til et hjem i Jotunheimen. Her er du ventet og velkommen! Ole Jacob og Tove sørger for lun kveldsatmosfære og turtips til neste dag, kokken lager nydelig mat og varmen fra peisen inviterer til hyggelig samtale mellom fjellfolk etter middag.

Pluss: Koselige rom. Detaljene (håndmalte motiv på hver eneste dør, sitater malt på takbjelkene). Utsikten mot Kyrkja. Dusjer med masse varmt vann.

Pluss: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – spennende!

Minus: Filmen Fritt Vilt 1 er spilt inn her – skremmende!

Nettside: http://www.leirvassbu.no/

Memurubu

Hytta ligger ved midten av Gjende. To flotte turer i Jotunheimen er å gå ned Besseggen (fra Gjendesheim til Memurubu) og ned Bukkelægret (fra Memurubu til Gjendebu), begge med fantastisk utsikt. Koselig hytte.

Pluss: God service. Koselig “gamlefar” som gjerne slår av en prat. Dusj på rommet.

Minus: Middagen er ingen höjdare, Besseggen-trafikken tar bort noe av den ekte fjellfølelsen.

Nettside: http://www.memurubu.no/

Gjendesheim

Vakker beliggenhet, men gir oss følelsen av å være på en veikro og ikke en fjellhytte. Alle som bare skal gå Besseggen parkerer her. Valdresekspressen stopper utenfor hytta, noe som gjør det til et praktisk utgangspunkt for en flott tur i Jotunheimen.

Pluss: God mat, fantastiske vafler, serverer ost fra Eiker til frokosten.

Minus: Veikropreget, egen suvenirbutikk for turister.

Nettside: http://www.turistforeningen.no/gjendesheim/

Gjendebu

DNTs eldste turisthytte ligger innerst i Gjendevatnet og byr på mange ulike turmuligheter innover i Jotunheimen. Vi hadde uflaks med at en skokk med studenter i telt okkuperte peisstua hele kvelden, men den så såpass koselig ut at vi skulle ønske vi hadde fått plass.

Pluss: Sandvolleyballbane, koselig med geiter utenfor, huskatt.

Minus: Sandvolleyballbanen ligger tidvis under vann, soverom og spisesal er i forskjellige bygg.

Nettside: http://www.gjendebu.com

Spiterstulen

Privat familiedrevet hytte med lange tradisjoner. Nærmest et fjellhotell ved foten av Norges tak; Galdhøpiggen. Mye folk i helgene, særlig når det er meldt fint vær. Lett tilgjengelig med bilvei helt frem. Det beste utgangspunktet for å gå Galdhøpiggen, synes vi.

Pluss: Svømmebasseng, koselig peisstue og varierte turmuligheter.

Minus: Store, åpne fellesdusjer, kostbar fornøyelse å være gjest, partyfaktor kan forekomme; ikke uvanlig med parfymelukt i stedet for svette, og røde kinn kan være falske..

Nettside: http://www.spiterstulen.no/

 

Det er selvsagt mange flere hytter i Jotunheimen. Har du tips til turisthytter i Jotunheimen som er verdt et besøk eller andre erfaringer med hyttene vi har vært på? Vi vil gjerne ha kommentarer fra deg.

God tur!

Breturer i Jotunheimen

Brefører Dhan viser oss bresprekken han to uker tidligere oppdaget på den skumle måten. Han gikk med et turfølge langs det vanlige tråkket over Smørstabbreen da han plutselig mistet grunnen under seg.

Ble du redd?, spurte vi.

Selvsagt. Jeg ble livredd!, humret Dhan.

Denne dagen var vi på vei fra Krossbu til Leirvassbu , og det vår tur til å bli loset over Smørstabbreen av Dhan. Vi fikk gå hver vår gang og titte ned i den nyoppdagede sprekken. Vi så ikke bunnen. Dhan demonstrerte hvordan han slo ut med armer og ben for å unngå å forsvinne ned i dypet. Det endte heldigvis bra, men etter den dagen ble naturligvis turisttråkket over breen lagt rundt Dhans bresprekk.

Mulighetene er mange hvis du vil på bretur i Norge. Vi har rundt 1600 isbreer her til lands, med Jostedalsbreen som den største. Breene smelter og trekker seg tilbake – det fikk vi bevis på da vi krysset Fannaråkbreen og Smørstabbreen i Jotunheimen i år.

Har du vært på en bretur du anbefaler? Vi vil gjerne ha tips i kommentarfeltet.

Dagen før vårt møte med nepalske Dhan:

Flaks og snille breførere sørget for at vi kom oss fra Fannaråkhytta og over Fannaråkbreen til Krossbu. Etter å ha våknet til nysnø og piskende vind fikk vi beskjed om at det ikke var en eneste turgåer som skulle opp til Fannaråkhytta via breen den dagen. To personer å følge ned og ingen å ta med seg opp igjen er ikke spesielt god butikk for DNT, men så fikk vi vervet et brødrepar fra Sveits og førerne sa ja. Ikke god butikk det heller, så vår takknemlighet var stor – alternativet for oss var å endre ruta og dermed planene våre for resten av uka.

Les også: Fannaråkhytta – overnatting over skyene

Turen over Fannaråkbreen er kort, men interessant. På veien stoppet vi blant annet for å se på vannhull som breen har laget. Hullene er 30-40 meter dype og er blant annet et spennende fenomen for klatrere – brefører Melissa hadde planer om å klatre ned til bunns og ta en titt.

Vi fikk også se en øy midt på breen, som hadde dukket opp i løpet av sommeren. Her er rett og slett breen blitt så tynn at grunnen under har kommet til syne igjen – etter flere tusen år under isen. Rundt denne øya er breen bare to-tre meter tykk. Det er ikke særlig oppløftende.

Fra foten av Fannaråkbreen fikk vi en snaut tre timers marsj på egenhånd før vi kom fram til Krossbu, som var endestasjon den dagen.

Tilbake til turen over Smørstabbreen, fra Krossbu til Leirvassbu: Guiden vår, Dhan, har vært brefører i Jotunheimen de siste 14 somrene, og er ellers guide i Himalaya. Vi var bare fire personer i taulaget, og det at vi var så få ga oss mulighet til å bli litt kjent med en interessant og erfaren fjellmann. Dhan har vært i fjellet i all slags vær og vært oppe på 7.100 meter flere ganger. Turskildringene fra fjellltopper som bestiges over flere dager der gulroten er en soloppgang virket så forlokkende at det en vakker dag ligger et blogginnlegg fra Himalaya her..

Matpakkene ble fortært på det høyeste punktet vi var på den dagen, rett før vi startet nedturen mot Leirvassbu. Også her hadde det skjedd saker med breen i løpet av sommeren. En diger sprekk var kommet til syne, fra toppen så det ut som om halve breen hadde løsnet og var på vei ned i avgrunnen.

Nedover på den andre siden nøt vi synet av Stetind og andre 2k-topper som sammen med fjellvann, snø og grønne åser dannet skuet hvor vi i det fjerne så målet: Leirvassbu!

Les om vår langhelg på Leirvassbu.

Flere bilder fra turen over Smørstabbreen:

Under: Dhan liker å gå i fred og ro. Det gir rom for de lange tankene. Her som fortropp den siste kilometeren før Leirvassbu, der du følger bilveien.

Vi anbefaler tv-innslaget på Nrk om sherpaene som bygger solide stier i Sogn. La deg imponere du også!

Fannaråkhytta – overnatting over skyene

Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte. Hytta ligger værhardt til på 2068 moh og er ofte omringet av tåke. Lykken var derfor stor da vi kom til topps i klarvær og kunne nyte synet av mektige fjell og vakker natur på alle kanter. Solnedgangen fra toppen av Fannaråken gjør inntrykk.

Det kreves en ekstra innsats å drive betjent turisthytte på Norges tak. Før sesongen starter i månedsskiftet juni/juli fraktes mat og utstyr for hele sesongen opp til toppen via helikopter. Det hindret ikke betjeningen i å servere oss treretters middag og nybakt brød til frokost!

Betjeningen har en variert og spennende sommerjobb. På bildene under har vi foreviget at de brenner søppel og tømmer utedassene – samme dag som de har rukket å føre fjellvandrere trygt over breen, laget mat, vasket opp og bakt brød. Den jobben fikset de dessuten veldig bra, og vi angrer på at vi ikke stappet sekken full av forfriskninger til dem før vi karret oss opp.

Vi gikk opp til Fannaråkhytta fra Turtagrø. Det var den første dagsetappen på vår ukelange ferie i Jotunheimen, så de 1200 høydemetrene vi måtte forsere kjentes greit i beina.

Dette er en tur vi virkelig anbefaler. Den går innover en dal med mykt underlag og nasjonalromantikk, før stien tar av oppover fjellskrenten og bokstavelig talt tar pusten fra deg. Utsikten blir videre, lengre og flottere for hver gang du snur deg, og toppen ser du ikke før du er der.

Vårt tips er å gå opp fra Turtagrø eller Skogadalsbøen, så går du heller ned til Sognefjellshytta eller Krossbu dagen etter.

Les rutebeskrivelse fra Turtagrø til Fannaråkhytta.

Natten ble tilbrakt i køyesenger, tett i tett med andre fjelltravere. Siden ingen fikk dusjet etter timene til fots, var det en spesiell eim i hytta da vi våknet morgenen etter. Vi var raskt på beina og søkte frisk luft, og kom ut i kraftig vind og snøføyk. Snakk om værskifte! Vi fikk ikke foreviget været denne morgenen, men koser oss heller med bildene av solnedgangen og klarværet kvelden før. Fannaråkhytta er definitivt et sted vi vil tilbake til!

Utsikt fra toppen av Fannaråken:

 

Tips: Liker du motbakkeløp eller er du generelt glad i utfordringer? Test løpet Fanaråken opp – fra Turtagrø til Fannaråkhytta raskest mulig. Fra 868 til 2068 moh på 8,6 km. Når du ellers går opp med tung sekk på ryggen må du regne med å bruke 4-5 timer. Rekorden i Fanaråken opp er på 57 minutter:-)

God tur!

Snart klare for Jotunheimen

Årets tur til Jotunheimen ble planlagt denne uken. Etter en kveld med kikking i kart, bok og på nett var ruta lagt. Nå kan vi glede oss til en hel uke med flotte naturopplevelser, fine samtaler, peiskos og deilig mat.

Nytt i år er at vår kjære mamma blir med på siste del av turen. Hun er godt kjent i Jotunheimen, men har aldri opplevd vår favoritthytte før. Derfor er det nettopp på Leirvassbu vi skal tilbringe de siste dagene av turen. Stas!

Fjorårets tur: Arge værguder i Jotunheimen

Vi har som vanlig valgt å reise den siste uken i august, etter at skolene er begynt. Færre folk i fjellet betyr mindre stress og mer ro. Det passer oss bedre enn køgåing og fulle hytter.

Planlagt rute:

Dag 1: Tog og buss til Turtagrø

Dag 2: Turtagrø – Fannaråkhytta

Dag 3: Fannaråkhytta – Krossbru (breføring)

Dag 4: Krossbu – Leirvassbu (breføring)

Dag 5: Leirvassbu, topptur til Kyrkja

Dag 6: Leirvassbu, mamma kommer. Dagstur.

Dag 7: Leirvassbu, dagstur

Dag 8: Leirvassbu – hjem med buss og tog.

Vi har verken besøkt Turtagrø, Fannaråken eller Krossbu tidligere, så det blir gøy å teste flere hytter. Hvis været stopper brekryssingen er plan B å erstatte Krossbu med Skogadalsbøen.

Les også: Hytter i Jotunheimen – våre erfaringer

Vi vurderte å droppe hyttene i år, og heller ha med telt. Men det får heller bli neste år, det er fint å ha masse å glede seg til. Og akkurat nå gleder vi oss inn i granskauen mye til årets Jotunheimentur!

Har du gått denne ruten før? Vi tar gjerne mot tips og erfaringer.

På høye hæler i Finnemarka

Dokkaløypa i Vikersund er et utgangspunkt for turer i Finnemarka vi har brukt flere ganger – mye fordi turen opp Dokka i seg selv er så fin. Fra toppen går det merkede løyper til Sandtjern og Breiliflaka, og tvers over naturreservatet til Lier. Det er også et fint utgangspunkt for å gå til Hovlandsfjell.

Dokkaløypa går parallelt med slalombakken i Vikersund, fra Tyrifjord Hotell til Utsikten og Hvalsdammen, som kan lokke med et friskt bad og ørretfiske.

For å utnytte den varme sesongens friluftsliv må vi gi avkall på en del sommerfestligheter, men på en av helgeturene denne sommeren så vi muligheten for en kombinasjon.

Vi skulle ha en teltfri helg ved Hvalsdammen fordi vi fikk låne den flotte hytta Helgeroa av Anne og Helge, og Grete med venner skulle på bryggedans på Tyrifjord Hotell. Da hun inviterte oss med var det duket for en perfekt helg. I pose og sekk, som en kaller det.

Parfyme og stiletthæler ble pakket sammen med turutstyret, og sammen med forventningene om ørret på kroken og en helg i friluft hadde vi forhåpninger om å bli bydd opp til dans..

..og det ble vi!

Her har vi nettopp løpt ned Dokkaløypa i kjole og løpesko, sekk på ryggen og hvitvin i hånda. Noen minutter senere var løpeskoene byttet ut med stiletthæler, flasken var tom og sekkene lå trygt bevart i et kratt med brennesle.

Noen timer senere: Fornøyde gikk vi løs på Dokkaløypa i måneskinn, sus og dus.

Det var veldig godt å komme opp til toppen og vite at resten av helgen skulle vi gjøre det vi kan; nemlig nyte naturen i gode sko..

Vi så lite til ørreten lørdag, men nøt den stille sommerkvelden – og søndagen ute i nydelig terreng.

Sønnavind i Valdres

Helgen 18.–20. september fikk vi virkelig oppleve høsten på sitt herligste. Asbjørg og vi var invitert med på hytta til Stine, som ligger på Brattstølen i Tisleidalen. Vi snakker om vakre Valdres. Frydil var også lykkelig over å få være med på fjelltur.

Lørdag viste fjellet seg fra sin beste side. Solen varmet og luften var klar. Vi ruslet en rolig tur til Gribbe, en topp som ligger 1 057 moh. På toppen er det flott utsikt i alle retninger og vi slappet av med kaffe og sjokolade.

Det var mange blide folk som hadde tatt turen ut i det fine været denne dagen. Vi kom i prat med tre karer, som dukket opp svette og fornøyde etter å ha gått i raskt tempo uten bagasje. Sherpaene kom en liten stund senere: deres bedre halvdeler, medbringende sekker og proviant. Slik gikk det til at vi ble påspandert en liten knert i solsteika.

Det er mulig det var centiliteren med Jägermeister som gjorde utslaget, men på vei tilbake til hytta utfordret vi hverandre til å ta et bad i en en bekk ikke langt fra hytta. Altså: vi snakker om sildrende fjellvann i slutten av september. Det er mildt sagt kjølig. Men Stine lovet premie til alle og da var saken avgjort.

Tilleggsinformasjon: Idet vi kom opp fra vannet igjen kom mennene vi møtte på Gribbe forbi og fikk seg et syn vi håper de glemte raskt. Sherpaene kom gående da vi akkurat hadde satt oss ned i gresset for å nyte solstrålene, fullt påkledd.

Over: Det noe ufrivillige ansiktsuttrykket sier vel det meste om badetemperaturen.

Søndag reiste Asbjørg hjemover etter frokost, mens vi andre dro ut på en deilig søndagstur. Det var overskyet og kjøligere enn det flotte lørdagsværet, men vi kunne ikke være mindre tøffe enn dagen før! Dermed fikk mennene og sherpaene seg et avskjedssyn, da noe av det første de kjørte forbi på vei hjem den helgen var tre hvinende jenter som sprellet i bekken.

Hytta til Stine og familien er av den virkelig sjarmerende sorten. Vi tør påstå at utsikten fra hytta er blant de flotteste (se bildet øverst i innlegget), og inne får du den ekte hyttefølelsen. Kveldene ble tilbrakt inne på hytta, der det vanket god mat, rødvin, quiz og kortspill. Alt i alt en uforglemmelig helgetur sammen med jenter vi er glad i.

Flere bilder fra turen:

Til venstre: Det er et godt tegn når hunden inntar denne posisjonen etter en dag i fjellet:-)