isbre

Brefører Dhan viser oss bresprekken han to uker tidligere oppdaget på den skumle måten. Han gikk med et turfølge langs det vanlige tråkket over Smørstabbreen da han plutselig mistet grunnen under seg.

Ble du redd?, spurte vi.

Selvsagt. Jeg ble livredd!, humret Dhan.

Denne dagen var vi på vei fra Krossbu til Leirvassbu , og det vår tur til å bli loset over Smørstabbreen av Dhan. Vi fikk gå hver vår gang og titte ned i den nyoppdagede sprekken. Vi så ikke bunnen. Dhan demonstrerte hvordan han slo ut med armer og ben for å unngå å forsvinne ned i dypet. Det endte heldigvis bra, men etter den dagen ble naturligvis turisttråkket over breen lagt rundt Dhans bresprekk.

Mulighetene er mange hvis du vil på bretur i Norge. Vi har rundt 1600 isbreer her til lands, med Jostedalsbreen som den største. Breene smelter og trekker seg tilbake – det fikk vi bevis på da vi krysset Fannaråkbreen og Smørstabbreen i Jotunheimen i år.

Har du vært på en bretur du anbefaler? Vi vil gjerne ha tips i kommentarfeltet.

Dagen før vårt møte med nepalske Dhan:

Flaks og snille breførere sørget for at vi kom oss fra Fannaråkhytta og over Fannaråkbreen til Krossbu. Etter å ha våknet til nysnø og piskende vind fikk vi beskjed om at det ikke var en eneste turgåer som skulle opp til Fannaråkhytta via breen den dagen. To personer å følge ned og ingen å ta med seg opp igjen er ikke spesielt god butikk for DNT, men så fikk vi vervet et brødrepar fra Sveits og førerne sa ja. Ikke god butikk det heller, så vår takknemlighet var stor – alternativet for oss var å endre ruta og dermed planene våre for resten av uka.

Les også: Fannaråkhytta – overnatting over skyene

Turen over Fannaråkbreen er kort, men interessant. På veien stoppet vi blant annet for å se på vannhull som breen har laget. Hullene er 30-40 meter dype og er blant annet et spennende fenomen for klatrere – brefører Melissa hadde planer om å klatre ned til bunns og ta en titt.

Vi fikk også se en øy midt på breen, som hadde dukket opp i løpet av sommeren. Her er rett og slett breen blitt så tynn at grunnen under har kommet til syne igjen – etter flere tusen år under isen. Rundt denne øya er breen bare to-tre meter tykk. Det er ikke særlig oppløftende.

Fra foten av Fannaråkbreen fikk vi en snaut tre timers marsj på egenhånd før vi kom fram til Krossbu, som var endestasjon den dagen.

Tilbake til turen over Smørstabbreen, fra Krossbu til Leirvassbu: Guiden vår, Dhan, har vært brefører i Jotunheimen de siste 14 somrene, og er ellers guide i Himalaya. Vi var bare fire personer i taulaget, og det at vi var så få ga oss mulighet til å bli litt kjent med en interessant og erfaren fjellmann. Dhan har vært i fjellet i all slags vær og vært oppe på 7.100 meter flere ganger. Turskildringene fra fjellltopper som bestiges over flere dager der gulroten er en soloppgang virket så forlokkende at det en vakker dag ligger et blogginnlegg fra Himalaya her..

Matpakkene ble fortært på det høyeste punktet vi var på den dagen, rett før vi startet nedturen mot Leirvassbu. Også her hadde det skjedd saker med breen i løpet av sommeren. En diger sprekk var kommet til syne, fra toppen så det ut som om halve breen hadde løsnet og var på vei ned i avgrunnen.

Nedover på den andre siden nøt vi synet av Stetind og andre 2k-topper som sammen med fjellvann, snø og grønne åser dannet skuet hvor vi i det fjerne så målet: Leirvassbu!

Les om vår langhelg på Leirvassbu.

Flere bilder fra turen over Smørstabbreen: