Blant alle de supre hyttene som er tilgjengelig i Jotunheimen har vi et spesielt forhold til Leirvassbu.
På årets fottur i Jotunheimen valgte vi å tilbringe fire netter i strekk på denne hytta – fordi vi trives så godt der, fordi det er så mange fine dagsturer i området, og ikke minst fordi vår kjære mamma ville være med noen dager av årets ferie i Jotunheimen.
Forrige gang vi ankom Leirvassbu hadde vi en strevsom tur bak oss og satte enormt pris på å bli tatt imot som fjellgeiter, og få oppfylt drømmen om varmt vann og himmelsk middag. Denne gang, etter en opplevelsesrik dag på Smørstabbreen med noen dagsmarser i beina og med været i fjellheimen på vår side, var det et høydepunkt da vi gikk inn døra på Leirvassbu og ble møtt med:
– Velkommen heim!
Vi hadde nettopp kommet innenfor døra på Leirvassbu og ble møtt av Ole Jacobs brede smil og gode klemmer.
Vi kom over Smørstabbreen fra Krossbu onsdag, og ble på Leirvassbu til søndag. I løpet av disse dagene opplevde vi all slags vær; tett tåke og regn på topptur til Kyrkja, knallvær på vei opp Stetind og full vinter med mer enn nok snø til å lage snødamer og ha snøballkrig.
Leirvassbu skryter av at de ligger i hjertet av Jotunheimen, 1400 moh. Med gangavstand til den maleriske innsjøen Gjende vi har sett fra turer over Besseggen og Bukkelægeret, og utsikten fra Norges tak på Galdhøpiggen 2469 moh, samt godt besøkte turisthytter som Olavsbu og Skogadalsbøen, synes vi de kan påberope seg det.
De mest lettbeinte fjellgeitene kommer seg fra Bygdin til Leirvassbu i løpet av en klar dag, og når vi planlegger ukesturer med skikkelige fjellheimopplevelser er det sant nok naturlig at ruta krysser Leirdalen.
Vi tok turen opp Kyrkja torsdag og ønsket mamma velkommen til fjells torsdag kveld.
Fredag var det nydelig vær og vi la ut på langtur med niste og termos i sekken.
Vi kom oss hele veien opp bratte Stetind, over mose og stein, og nøt den spektakulære utsikten utover blant annet Storebjørn (2222).
Stetind 2020 moh.
Sola i fleisen og …..
Lørdag våknet vi til vinterlandskap og støle lår. Vi tok en tur ut for å lage snømann og snødame, og hadde ellers en behagelig og koselig dag inne foran peisen – med kryssord, lesestoff, godprat og kakao.
Vertskapet, Tove og Ole Jacob Grindvold, fikk oss som vanlig til å føle oss hjemme på Leirvassbu. Det er nesten utrolig hvordan de får et stort og privateid overnattingssted til å virke så lunt og trivelig. Vi vil i det lengste prøve å legge hver tur i Jotunheimen innom Leirvassbu – gjerne med en ekstra overnatting (eller to).
Det eneste som skuffet litt var at middagene ikke var like bra som i fjor og året før det. Nå skal det sies at vi hadde høye forventinger til maten – på grunn av tidligere opphold – og da blir fallhøyden også større. Men vi sier som “vinterferievenner” gjorde for mange år siden, da de la igjen dette flotte diktet på Leirvassbu:
Til Jotunheimens kvite drakt
og drømmeslottets fargeprakt
du vil – og må – tilbake trå
For har du vært derinn en gang
Så synger Leirvassbu sin sang:
Kom hit igjen – min venn!
God tur!
Inn i granskauen 