Frøkens første friluftssesong

Linn Kristin: Helgen etter påske flyttet jaktlabradoren Frøken inn til oss, og vi fikk et firbent familiemedlem og en ny turkamerat. I en alder av fem måneder har hun rukket å være med på både fiske-, kano-, telt-, hytte- og fjellturer. Her er bilder fra Frøkens første turer.

Frøken kommer fra de dype skoger i Drangedal. Hun ble født av Wilja og fikk en flott start på livet hos henne, matmor Elisabeth med mann og barn, 10 valpesøsken og fem katter. Bildet over er tatt av Ole-Jonny Karlstrøm.

Fjellgeita

Frøkens første fjelltur gikk til toppen av Høgdefjell (1055 moh) i Sør-Aurdal i Valdres. Hun har vært på denne turen flere ganger allerede og kommer til å bli lommekjent i området. Hu hei, kor er det vel friskt og lett oppå fjellet, oppå fjellet!

Vakspeideren

For en retriever er det ikke så enkelt å sitte stille når noen kaster ting. Dessuten er det så spennende når det plutselig kommer noe sprellende opp fra vannet! Frøken stakk til skogs med den første ørreten Andreas introduserte henne for, men hun blir stadig flinkere til å beherske seg.

Hun har lært å speide etter vak.

 

 

Kano-maskoten

Frøken var ikke gamle jenta da hun fikk være med på sin første kanotur. Det var litt skummelt i begynnelsen, men med litt tørrtrening på land og forsiktig start, gikk det veldig bra å ha henne med på en kort tur på Langvann i Hurum. Senere vil hun sikkert svømme ved siden av kanoen i stedet for å sitte oppi sammen med oss.

Teltliv

Hun fikk nesten bakoversveis da hun fikk lov til å komme inn i teltet sammen med resten av flokken; dette var nytt! Da Andreas pakket henne inn i en sovepose så hun skeptisk ut et lite sekund, før hun frydefullt sovnet – og ble liggende hele kvelden og natten uten å flytte seg en meter.

  

Frøken er hittil en godværsentusiast, og er som lykkeligst når hun får løpe rundt i tørt terreng. Hvis vi stopper opp mens regnet høljer ned, ser hun slik ut:

Hvis derimot sola skinner, er det kjempestas å ligge og tygge på en pinne.

Frøken har vært på turer med blant andre Frydil:

…og Vega:

Hun har samlet mot og krysset enorme elver…

…gått på klopper over de våteste myrene…

…lært seg å sitte mens hun blir fotografert…

…og til å “bli”:

Med lang sporline flakser hun over myrer og fjellknauser…

…og mens vi fisker går det an å ta seg en pust i bakken.

Det er trygt og godt å følge etter de som er kjent i området…

…og fryktelig kjedelig å være med på selvportrett!

Etter en fin tur er det viktig å hvile ordentlig ut og samle krefter til neste eventyr.

God tur! 🙂

Sønnavind i Valdres

Helgen 18.–20. september fikk vi virkelig oppleve høsten på sitt herligste. Asbjørg og vi var invitert med på hytta til Stine, som ligger på Brattstølen i Tisleidalen. Vi snakker om vakre Valdres. Frydil var også lykkelig over å få være med på fjelltur.

Lørdag viste fjellet seg fra sin beste side. Solen varmet og luften var klar. Vi ruslet en rolig tur til Gribbe, en topp som ligger 1 057 moh. På toppen er det flott utsikt i alle retninger og vi slappet av med kaffe og sjokolade.

Det var mange blide folk som hadde tatt turen ut i det fine været denne dagen. Vi kom i prat med tre karer, som dukket opp svette og fornøyde etter å ha gått i raskt tempo uten bagasje. Sherpaene kom en liten stund senere: deres bedre halvdeler, medbringende sekker og proviant. Slik gikk det til at vi ble påspandert en liten knert i solsteika.

Det er mulig det var centiliteren med Jägermeister som gjorde utslaget, men på vei tilbake til hytta utfordret vi hverandre til å ta et bad i en en bekk ikke langt fra hytta. Altså: vi snakker om sildrende fjellvann i slutten av september. Det er mildt sagt kjølig. Men Stine lovet premie til alle og da var saken avgjort.

Tilleggsinformasjon: Idet vi kom opp fra vannet igjen kom mennene vi møtte på Gribbe forbi og fikk seg et syn vi håper de glemte raskt. Sherpaene kom gående da vi akkurat hadde satt oss ned i gresset for å nyte solstrålene, fullt påkledd.

Over: Det noe ufrivillige ansiktsuttrykket sier vel det meste om badetemperaturen.

Søndag reiste Asbjørg hjemover etter frokost, mens vi andre dro ut på en deilig søndagstur. Det var overskyet og kjøligere enn det flotte lørdagsværet, men vi kunne ikke være mindre tøffe enn dagen før! Dermed fikk mennene og sherpaene seg et avskjedssyn, da noe av det første de kjørte forbi på vei hjem den helgen var tre hvinende jenter som sprellet i bekken.

Hytta til Stine og familien er av den virkelig sjarmerende sorten. Vi tør påstå at utsikten fra hytta er blant de flotteste (se bildet øverst i innlegget), og inne får du den ekte hyttefølelsen. Kveldene ble tilbrakt inne på hytta, der det vanket god mat, rødvin, quiz og kortspill. Alt i alt en uforglemmelig helgetur sammen med jenter vi er glad i.

Flere bilder fra turen:

Til venstre: Det er et godt tegn når hunden inntar denne posisjonen etter en dag i fjellet:-)