Teltløs i tordenvær

Været virket lovende da vi dro av sted torsdag formiddag. Med sola over oss og byen bak oss var vi klare for langhelg i Finnemarka.

Vi vinket farvel til Andreas på parkeringsplassen ved Urdevann, og sto alene igjen med fulle ryggsekker, fiskestang og stor iver etter å komme av sted. Planen for torsdag var å gå en kort økt og fiske og kose oss ved leirplassen om kvelden. Vi satte dermed kursen mot Langvann.

Finnemarka_mai09 130

Kort tid etter hørte vi det første tegnet på at Tor var ute og luftet Mjølner. Det regnet ikke, men himmelen var grå og lufta tung. Frydil forsto raskt at vi beveget oss mot i stedet for vekk fra uværet og var ivrig etter å komme seg til et tryggere sted. Hun spant av gårde og satte Mette på en real styrkeprøve, men både båndet og Mette holdt. Til gjengjeld ble det mye koseprating for å motivere Frydil til å fortsette ferden inn til Langvann.

Da tordenværet var rett over oss innrømmer vi gjerne at det ikke bare var den firbente som var skeptisk. Vi gikk forbi fem-seks trær som var revet i  Finnemarka_mai09 137stykker av lynet, flere enn vi vanligvis ser på vår ferd, og Linn Kristin lanserte følgende teori: På sørøstsiden av Langvann står høyspentmastene på rekke og rad, som sikkert har lynavledere montert. Dermed finner lynet veien ned til de høyeste trærne rundt Langvann i stedet og det er grunnen til at det er så mange ødelagte trær i vannkanten. Kan hende er det fullstendig feil, men siden Finnemarka_mai09 134 teorien ble lansert i en såpass aktuell setting søkte vi dekning i en liten myr som lå litt lavere i terrenget. Der lå vi oppå hver vår sekk mens Tor brølte ut sin vrede. Vi fikk begge et akutt dobehov mens himmelen revnet over oss. Mettes teori var at vi ikke kan tisse når det lyner, så vi fokuserte heller på å trøste Frydil og ha det hyggelig. Det klarte vi fint.

Tordenværet var likevel blåbær i forhold til det som ventet oss senere den dagen. Vi kom fram til leirplassen på nordvestsiden av Langvann. Bakken var hard der vi planla å ha teltet, så Mette fikk innviet den nye kniven sin ved å kutte litt granbar vi kunne bruke som ekstra dekke. Bildet viser  Finnemarka_mai09 140hvordan det gikk.. Da Mette litt senere skulle slå opp teltet ble hun lang i maska og blek om nebbet. Etter at noen andre hadde brukt teltet var ikke teltstengene der de pleier å være – de var ikke med på turen i det hele tatt og vi sto uten det eneste som holder teltet oppe. Ingen krise i fint vær, men med økende vind, tordenvær og regn i sikte var det på tide å la kreativiteten blomstre. Hvilket den faktisk gjorde! Vi sov vel ikke som engler den natten, men hadde det tørt inni innerteltet – som hang i tarpen – som hang i trærne rundt oss. Det er gøy med en uventet utfordring.

La oss ikke glemme at midt i alt styret med å ordne bolig for natten fikk Linn Finnemarka_mai09 141Kristin en nydelig ørret! Smørstekt, med salt og pepper, ble det en smakfull forrett på alle tre.

De manglende teltstengene styrte ruta vi la opp fredag. Vi marsjet til hytta på Hvalsvollen for å finne dem og stoppet kun for å få i oss lunsj og varm drikke. Lunsjen ble inntatt på et overbygd inngangsparti på en hytte ved Skimtvannet. Vann fra takrenna ble omgjort til deilig kakao. Det regnet. Det var kaldt. Vi var våte og frøs. Hele dagen. Om kvelden var vi to teltstenger rikere (hurra) og vi koste oss med middag under tarpen i øsende regn.

Kontrastene på tur er store og det liker vi. Lørdag våknet vi til blå himmel og sol! Riktig nok våknet vi litt senere enn erfaringer tilsier at vi bør når morgensola skinner. Friskt bekkevann og litt yoga tok brodden av hodepinen og humøret var igjen på topp. Enda to dager igjen av turen!

Vi skulle til Goliaten og kunne ikke motstå fristelsen til å gå innom Tverken, som vi regnet med holdt åpent i helgen. Turen dit ble en ordentlig kosetur i velkjent terreng. Tverken serverte deilige lefser. Mette mente Linn Kristin viste kraftige kjerringtendenser da hun akkompagnerte lefsa med vørterøl i stedet for kaffe. Linn Kristin, på sin side, mener at det er lite som slår Aass Vørter som tørstedrikk på tur i marka.

Det var mange sportsfiskere ved Goliaten, men vår favorittplass var utrolig nok ledig. Campen ble etablert i en fei siden været nok en gang hadde gjort et skifte. Linn Kristin sto i lusekofta og fisket og kikket på været. Mette satt under tarpen og holdt en vettskremt Frydil med selskap, siden tordenværet nok en gang nærmet seg. Det ble en merkelig miks av regn, sol, lyn og torden resten av Finnemarka_mai09 206 kvelden. Vi nøt livet ved å slappe av i hengekøya, fiske og spille yatzy. Ravner fløy over Tverråsen og varslet uvær, ender lekte ute på vannet, sportsfiskerne gikk hjem – og vi ble dysset i søvn av fuglekvitter og fikk gode tolv timer i teltet.

Søndag unngikk vi Tverken og tok Klemmehøgda ned til Landfalltjern. Vi rakk både vaffel og pils før Andreas kom og hentet tre fornøyde jenter – to tobente og en firbent – fra nok en herlig tur i fantastiske Finnemarka.

Flere bilder fra turen:

Finnemarka_mai09 158

Finnemarka_mai09 189

Finnemarka_mai09 235

Finnemarka_mai09 178

Reklamer

2 tanker om “Teltløs i tordenvær

  1. Flott bilde av Mettes nye kniv. Håper hun fortsatt er fornøyd med sin Brusletto Tiur selv om hun skar seg litt i fingeren.

    Med turhilsen fra
    Brusletto & Co AS

    • Tiurkniven er allitd med og like skarp som jeg smertefullt oppdaget da jeg skar meg. En vakker dag skal den flå en tiur:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s